Lytt

Budsjett 2020 og handlingsplan 2021-2023

 

 

KST-sak 134/19 Budsjett 2020 / Handlingsplan 2020-2023

 

Vedtatt forslag fra: Ap, FrP, V, SV, KrF

Rådmannens forslag til handlingsplan for 2020 – 2023 legges til grunn med de endringer som fremgår her. Dette erstatter rådmannens vedtakspunkter. Det slås fast at det som fremkommer i dette vedtaket skal prioriteres. Dersom det i rådmannens forslag til handlingsplan fremgår tiltak eller prioriteringer som ikke eksplisitt berøres i dette vedtaket, men som anses å gå på bekostning av dette vedtaket skal prioriteringer og videre prosess for disse tiltakene avklares av formannskapet.

I denne forbindelse påpekes viktigheten av at hele organisasjonen legger vekt på gjennomføring av politiske vedtak, og at tidsbruk knyttet til andre prosjekter må forankres politisk. Status for gjennomføring av vedtak i handlingsplanen legges fram i økonomirapportering i hvert møte i formannskapet.

 Forslag til driftsbudsjett og driftsrammene for hver sektor vedtas i tråd med dette vedtaket, jf. vedlegg §5-4 bevilgningsoversikt drift hvor år 1 er årsbudsjett 2020. Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkning av lønnsoppgjør fra sentral post til sektorene. Følgende direkte økonomiske endringer innarbeides:

 

Tall i hele millioner

2020

2021

2022

2023

 

 

 

 

 

Øke bunnfradrag for eiendomsskatt til 1 200 000 (2019-nivå)

3,70

3,70

3,70

3,70

Estimert høyere skatteinngang

-4,00

-4,00

-4,00

-4,00

Digitaliseringsrådgiver helse og velferd

-0,90

-0,90

-0,90

-0,90

Ressurs til boligkontoret

-0,65

-0,65

-0,65

-0,65

Digitaliseringsrådgiver oppvekst og utdanning

-0,90

-0,90

-0,90

-0,90

Redusert avsetning til disposisjonsfondet for finansiering av rasrelaterte kostnader på Li

-9,70

 

 

 

Økt driftsramme for biblioteket

0,20

0,20

0,20

0,20

Økt driftsramme for kulturskolen

0,60

0,60

0,60

0,60

Sum endringer, økt overskudd (-)

-11,65

 

-1,95

-1,95

-1,95

 

Driftsrammer

  1. Helse og velferd

1.1.  Det skal gjøres en gjennomgang av tjenestetilbudet og tjenestebeskrivelsene innen helse og velferd for å sikre et riktig dimensjonert helsetilbud slik at den enkeltes behov dekkes. I løpet av 2020 skal det utarbeides en helse-, mestrings- og velferdsstrategi, dette i tråd med vedtak i hovedutvalg for helse og velferd.  Denne gjennomgangen skal ligge til grunn for budsjett 2021 og legge til grunn høy kvalitet på tjenestene.

1.2.  Et helsehus, i kommunens nåværende eller nye lokaler, skal etableres i løpet av perioden basert på gjennomgangen av kommunens behov for helse- og omsorgstjenester. Med bakgrunn i dette skal muligheten for helsehus i rådstua vurderes.

1.3.  Det skal i løpet av handlingsplanperioden etableres tilstrekkelig heldøgns omsorgsplasser i Nittedal. Det skal legges fram en sak med konkrete anbefalinger om etablering av heldøgns omsorgstilbud for å dekke behovet for både rehabilitering og langtidsplasser på sykehjem. Målsetningen er god behovsdekning av omsorgsboliger og sykehjemsplasser innenfor kommunens grenser med enerom for de som ønsker det.

1.4.  Kommunestyret ønsker å få etablert rehabiliterings- og korttidstilbud på Glittre. Rådmannen bes derfor søke å inngå en avtale om å få etablert slikt tilbud. Forslag til avtale som ivaretar aktuelle tilbud legges fram så snart som mulig. Muligheten for samarbeid om rekruttering og bemanning, samt lokalbusstilbud skal også vurderes i en slik sak.

1.5.  I forbindelse med vurderingen av heldøgnstilbudet (se punkt 1.3. og 1.4) skal det legges til rette for å avvikle utenbygds kjøp av heldøgnsplasser, herunder palliasjon og KAD.

1.6.  Kommunestyret vil beholde og videreutvikle gode møteplasser og aktivitetstilbud som gir trivsel og god folkehelse for eldre og andre. Dette skaper god folkehelse og vil bidra til å motvirke ensomhet. I denne sammenheng er det viktig å videreføre Eldredagen.  

1.7.  Kommunestyret påpeker viktigheten av en snarlig behandling av flyktningeplanen og viser i denne sammenheng til tidligere vedtak i kommunestyret og hovedutvalg for helse og velferd som presiserer viktige forhold. Saken skal behandles senest i løpet av 1. kvartal 2020.

1.8.  Det skal legges fram en melding om fattigdomsbekjempelse som baseres på at arbeidslinja er den beste måten å bekjempe fattigdom. Det skal legges fram konkrete forslag til tiltak som kan bidra til å bekjempe barnefattigdom, og vurdere tiltak for barn i familier med dårlig økonomi. Saken skal legges frem i tide til at kommunestyret kan ta stilling til forslagene i budsjett for 2021.

 

Oppvekst og utdanning

2.1.  Rådmannen bes legge fram en sak om hvordan Nittedal kommune kan oppfylle kravene i lærernormen. Saken skal basere seg på at skolene skal gis rammebetingelser som gjør at de kan oppfylle kravene i lærernormen. Skolene skal være i stand til å følge opp den enkelte elev og gi tilpasset undervisning i tråd med den enkeltes behov. Tiltak for en slik tilpasning skal ta utgangspunkt i de vedtatte rammene og økonomiske konsekvenser av tiltakene skal synliggjøres. Saken skal behandles senest i forbindelse med rammesaken for 2021 i juni 2020.

2.2.  Nittedal kommune skal innføre moderne digitale verktøy i skolene slik at alle elever i løpet av handlingsplanperioden kan bruke informasjonsteknologi som et effektivt verktøy i undervisningen. Tiltak og gevinster skal synliggjøres i forbindelse med budsjett 2021.

2.3.  Skolebehovsplanen skal revideres, og skolekapasiteten må utvides ved behov. Kommunestyret peker særlig på behovet for en god og framtidsrettet dimensjonering av skoletilbudet på Rotnes. Nittedal kommune skal bygge ny Rotnes skole, og planleggingen skal starte umiddelbart. Prosjekteringen av Rotnes skole skal igangsettes så snart behovene er avklart i skolebehovsplanen. Skolebehovsplanen skal behandles senest i løpet av 1. halvår 2020.

2.4.  Kommunestyret presiserer viktigheten av å legge grunnlaget for etablering av ny barnehage i Rotnes-området. For å sikre gode barnehageforhold for barn og foreldre skal det søkes tett samarbeid mellom barnehagene om opptakskriterier for å sikre et godt barnehageopptak.

2.5.  Det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge. Likeverdig ungdomstilbud i hele Nittedal, SLT-arbeidet, utekontakten og andre prosjekter og tiltak skal ligge til grunn for hvordan framtidens behov for forebyggende arbeid blant barn og unge skal møtes. En slik gjennomgang skal være behandlet før midlene til etablering av ungdomsklubb benyttes.

2.6.  Nittedal kommune skal søke på deltakelse i det nasjonale forsøksprosjektet om Fritidskortet, alternativt vurderes lokale tiltak. Finansiering avklares når sak om tilbudet legges fram.

2.7.  Driftsrammen for kulturskolen økes med 0,6 mill. kr. for å styrke undervisningstilbudet slik at flere barn og unge kan ta del i kulturskolens aktiviteter.

2.8.  Driftsrammen for biblioteket økes med 0,2 mill. kr. for å styrke bibliotek som en møteplass, med særlig vekt på barn, familier og eldre. Biblioteket er et viktig lavterskeltilbud hvor tilgjengelighet, åpningstider, bredde i innhold og arrangementer er viktig.

 

Miljø og samfunnsutvikling

3.1.  Kommunestyret uttrykker viktigheten av at Nittedal kommune utarbeider planstrategi som sikrer god samfunnsutvikling og riktige prioriteringer av kommunens ressurser.

3.2.  Kommunestyret ber om at det innenfor sektoren umiddelbart prioriteres planarbeid knyttet til planstrategi, etablering av natursti langs Nitelva, Sagerud, Varingskollen og revidering av eldre områdereguleringsplaner. Det legges snarest fram oversikt over hvilke konsekvenser dette har for øvrige prosjekter. Sak om konsekvenser og fremdriftsplan legges frem i første møte for hovedutvalget og formannskapet. Disponering av midler avsatt til kjøp av konsulenttjenester vurderes i denne saken.

3.3.  Kostnader til gjenoppbygging på Li er en uforutsett hendelse og anses å være i tråd med formålet for disposisjonsfondet, og består av både investerings- og driftskostnader. Midlene dekkes derfor ved lavere avsetning til disposisjonsfond. Kommunestyret ber om at det i sak om årsregnskap for 2019, ved ev. disponering av overskudd, settes av midler til gjenoppbygging av disposisjonsfond inntil kostnader som er kjent på tidspunktet for regnskapsavslutning. 

 

Omstilling, utviklings- og tilpasningsprosess

Kommunestyret viser til administrasjonsutvalgets enstemmige vedtak:

a)    Rådmannen bes legge fram en komplett oversikt over oppgaver som foreslås omorganisert og som prioriteres. En revidert utvikling- og tilpasningsprosess legges fram for administrasjonsutvalget innen utgangen av 1.kvartal 2020. Saken skal synliggjøre hvilke oppgaver kommunen utfører i dag, hvordan de enkelte tjenestene er organisert, ledertetthet og kompetanse. Ansvar og hovedoppgaver skal synliggjøres. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging. Kompetansebehov i eventuell ny organisering skal synliggjøres, herunder hvilke kompetansetiltak som bør gjennomføres for å nå målet om effektive og gode tjenester til innbyggerne.

b)    Senest i forbindelse med rammesaken for 2021 legges det fram en oversikt over hvilke oppgaver i kommunen som hører naturlig sammen og som kan samorganiseres /samlokaliseres. Saken ses i sammenheng med bestilling om kommunens arealbruk. De økonomiske konsekvensene av effektiv arealbruk skal synliggjøres.

c)     Omstillingen skal som hovedregel gjennomføres gjennom turn-over og naturlig avgang. Dersom oppsigelse kommer til anvendelse skal dette drøftes i tråd med AML og administrasjonsutvalget skal involveres.

d)    Det skal gjennomføres en kartlegging av uønsket deltid og en gjennomgang av hvilke tiltak som er nødvendige for å etablere en heltidskultur i kommunen.

e)     Administrasjonsutvalget skal behandle saker som angår omstilling og kommunens tjenester.

 

Kommunestyret ber om at rådmannen følger opp dette vedtaket og presiserer at det innebærer at det skal gjennomføres en helhetlig omstillingsprosess som deles i to faser. Frem til fase én er gjennomført innføres det ansettelsesstopp for alle stillinger med unntak av driftskritiske stillinger i ytre ledd innen skole og omsorg, samt for økonomi- og regnskapsstillingene.

Fase én innebærer en overordnet kartlegging som skal legges frem senest i løpet av 1. kvartal. Dette skal danne grunnlaget for gjennomføring av vedtatt kostnadsreduksjon for 2020 i tråd med rådmannens opprinnelige forslag til budsjett for 2020, samt danne grunnlag for omstillingsprosessens fase to. Administrasjonsutvalget skal involveres. Gjennomføring av tiltak i fase 1 og grunnlaget for fase to vedtas av formannskap og kommunestyret.

Fase én skal synliggjøre

4.1. En komplett oversikt over dagens organisering av dagens tjenesteleveranser i alle sektorer. Dette synliggjøres gjennom organisasjonskart, oppgavebeskrivelser for avdelingene og myndighetsmatriser. Det skal fremgå hvordan tjenestene er organisert, hvordan ledelsen er innrettet med antall ansatte og årsverk per leder, samt hvilke enheter som løser hvilke oppgaver.

4.2. Kompetansebehov og en vurdering av hvilken kompetanse de ulike avdelingene har. Endrede/nye/manglende behov skal synliggjøres.

4.3. Hvordan det kan etableres rutiner for økonomirapportering, hvordan budsjettprosessen kan utvikles, og videre god oppfølging av politiske vedtak skal gjennomføres. Kommunens muligheter og utfordringer skal belyses i alle disse prosessene.

4.4. En komplett oversikt over oppgaver som foreslås omorganisert og som prioriteres innenfor økonomiske rammer i 2020. Hvordan disse påvirker organisering og oppgaveløsning synliggjøres i en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse.

4.5. Omstillingskapasitet basert på turn-over og naturlig avgang. Omstillingen skal som hovedregel gjennomføres gjennom turn-over og naturlig avgang.

Fase to skal danne grunnlaget for en helhetlig omstillingsprosess for driften av hele Nittedal kommune. Dette grunnlaget skal behandles i forbindelse med rammesaken for 2021, som behandles i løpet av 1. halvår 2020. Administrasjonsutvalg og formannskap skal involveres i hele prosessen. Fase to skal inneholde

4.6. Forslag til en organisasjonsplan for tjenesteområdene og en strategisk plan for kompetanse og rekruttering for å sette kommunen i stand til å rekruttere rett kompetanse til rett tid. Kompetente og motiverte medarbeidere er avgjørende for å kunne levere kommunale tjenester med høy kvalitet. Grunnlaget for dette er kunnskap, kommunikasjon og omstillingsevne i alt vi gjør.

4.7. En strategisk vurdering av kommunens konsulentbruk. Det skal vurderes hvilken kompetanse det er hensiktsmessig å tilknytte seg internt, og hvilken kompetanse det skal planlegges for å kjøpe.

4.8. Konkrete tiltak for å utvikle heltidskulturen i Nittedal kommune.

4.9. Konkrete tiltak for å sikre at Nittedal kommune når målet om to lærlinger per 1000 innbyggere, og at dette implementeres som et verktøy for rekruttering.

4.10. Konkrete tiltak for hvordan innbyggerperspektivet kan utvikles, for å sikre at alle innbyggere har grunnlag for å oppleve å bli godt ivaretatt i all saksbehandling.

4.11. En redegjørelse for hvordan rådmannen skal få på plass god virksomhetsstyring i hele kommunen, herunder et godt kvalitetssystem og effektiv og enhetlig avviks- og kvalitsikringshåndtering. Alle avvik skal registreres i et sentralt register basert på en enhetlig og konsistent definisjon av avvikshåndtering. Administrasjonsutvalget skal holdes orientert om avvikshåndtering.

4.12. En grundig vurdering av tiltak for vedtaksoppfølging i alle ledd. I omstillingsprosessen er utviklingen av en organisasjonskultur som sikrer evne og vilje til gjennomføring av politiske vedtak vesentlig.

4.13. Digitaliseringsrådgiver helse, kr 900’ pr år, tas ut av handlingsplan. Behovet for denne kompetansen vurderes i forbindelse med organisasjonsplan og strategisk plan for kompetanse og rekruttering.

4.14. Foreslått økning i rammen kr 650’ pr år, overført til boligkontoret tas ut av handlingsplanen. Behovet for denne kompetansen vurderes i forbindelse med organisasjonsplan og strategisk plan for kompetanse og rekruttering.

4.15. Digitaliseringsrådgiver i oppvekst utdanning, kr 900’ pr år, tas ut av handlingsplanen. Behovet for denne kompetansen vurderes i forbindelse med organisasjonsplan og strategisk plan for kompetanse og rekruttering.

4.16. Konkrete tiltak for effektiv arealutnyttelse. Dette handler om effektive tjenester med høy kvalitet. Tjenester som naturlig hører sammen skal samlokaliseres. Det skal derfor legges fram en oversikt over hvilke arealer kommunen benytter, eide som leide, og hvilke avdelinger som er lokalisert hvor. Videre skal det framgå hvor stort areal som er tilgjengelig, og behovet avdelingen har. Mulige løsninger for samlokalisering av tjenester skal synliggjøres. En slik sak skal legges fram senest innen rammesak med plan for omstillingsprosessen. Kommunestyret forutsetter at disse oversiktene og anbefalinger kan gjøres innenfor Rådmannens og Nittedal Eiendom KF sin kompetanse. I sakens anledning vises det til vedtak i KST-sak 59/18 og KST-sak 106/18. Saken skal være en totalgjennomgang av kommunens arealbruk. Kommunestyret vil likevel påpeke viktigheten av at følgende forhold følges opp:

  • Hensiktsmessig lokalisering av basen for hjemmetjenestene skal vurderes.
  • Framtidig bruk av rådstua og lokaler tilknyttet rådhuset skal synliggjøres. Muligheten for å etablere helsehus i rådstua (jfr. pkt 1.2) og ny brannstasjon i rådhuskvartalet skal vurderes.
  • Etterbruk av Hagen og Kirkeby skole skal vurderes, her vises det til vedtak om voksenopplæring i kommunestyret i november 2019.
  • Samlokalisering av tjenester knyttet til flyktningetjenesten og Gnisten skal vurderes, herunder arbeidstrening og arbeidskvalifisering.

Øvrig

Foreløpige kommunale satser i henhold til forskrift om likeverdig behandling av private barnehager

5.1. Kommunale satser for drift 2020 for ordinære private barnehager fastsettes foreløpig til kr 204 875 for små barn og kr 97 188 for store barn. Satsene er inkludert 4,3 prosent administrasjonskostnader. Endelige satser fastsettes etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2020.

5.2. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser.

5.3. Vedtak om kapitaltilskudd for 2020 baseres på bruk av nasjonale satser for ordinære private barnehager og for familiebarnehager.

 

Tilskudd fra Nittedal kommune til Nittedal kirkelige fellesråd justeres med deflator fra statsbudsjettet for 2020. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide nye større oppgaver som vedtatt i kommunestyret i grunnlaget for deflatorjustering.

Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å kjøpe/selge bolig i Nittedal kommune for inntil kr 7 000 000,- for å ivareta det løpende behovet for tjenesteleveranser.

Rådmannen bes legge fram sak i forbindelse med rammesaken om behov for strategiske kjøp/salg av eiendom. Behovet for fullmakter til kjøp/salg skal belyses.  Til saken skal det følge oversikt over kommunale eiendommer.

Inntektsrammer

Skattesatser

9.1.  Ved beregning av skatt for forskuddspliktige for 2020 legges til grunn skattøre på 11,10 prosent, eller den høyeste sats Stortinget fastsetter.

9.2.  Formuesskatt for forskuddspliktige 2020 beregnes etter den høyeste sats Stortinget fastsetter.

9.3.  Basert på tidligere erfaringer legges det inn økte skatteinntekter på 4 mill. per år i handlingsplan og budsjett 2020.

 

Eiendomsskatt

10.1. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 skal det skrives ut eiendomsskatt for skatteåret 2020 etter følgende utskrivningsalternativ:

  • §3 f) Faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum.

10.2. Eiendomsskatteområdet for områder som er helt eller delvis utbygd på byvis og hvor slik utbygging er i gang avgrenses som vedtatt av kommunestyret i KST-sak 92/14, det vil si til områder utenfor markagrensa.

10.3. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 11 og 12 velger kommunestyret å ha differensierte eiendomsskattesatser.  Skattesats for bolig- og fritidseiendom settes til 2,4 promille og skattesats for næringseiendom settes til 2,5 promille.

10.4. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 11 innføres et bunnfradrag på kr 1 200 000 av eiendomsskattetaksten for boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet.

10.5. I medhold av eiendomsskattelovens § 7 bokstav b fritas eiendommer som har historisk verdi for eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens § 7 bokstav a fritas eiendommer som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten for eiendomsskatt.   Det vises til egen sak om hvilke konkrete eiendommer som skal fritas etter § 7 bokstav a og b.

10.6. Kommunestyret, i medhold av eiendomsskatteloven § 25, fastsetter at eiendomsskatten betales i tre terminer med forfall i juni, oktober og desember.

10.7. I medhold av eiendomsskatteloven § 8 C-1 benytter kommunen formuesgrunnlag fra skatteetaten ved taksering og utskriving av eiendomsskatt for boligeiendommer. For øvrig benytter kommunen eiendomsskattevedtekter og retningslinjer som vedtatt av kommunestyret i KST-sak 84/14.

10.8. Det er en langsiktig målsetning at eiendomsskatten skal fjernes. Det skal derfor legges til rette for å skaffe dette økonomiske handlingsrommet over lengre tid. I løpet av perioden, senest i skatteåret 2023 skal eiendomsskatten reduseres markant for alle innbyggere som betaler eiendomsskatt. En plan for dette innarbeides i rammesaken og framtidig handlingsplan.

Betalingssatser

11.1. Nittedal kommune legger til grunn en generell prisstigning på 3,1 prosent (statens anslag for pris- og lønnsvekst for 2020) i kommunens gebyrer og avgifter med virkning fra 1.1.2020.

11.2. Prisjustering vedtas i henhold til vedlagte prisark og gjøres gjeldende fra 1.1.2020 hvis ikke annet er bestemt. Rådmannen delegeres fullmakt å endre til de til enhver tid gjeldende satser i henhold til «Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.» og «Forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. (tobakkssalgsforskriften)». Det legges til grunn for gebyrene at salgs- og skjenkeløyve automatisk fornyes der det ikke er registrert negative forhold.  Videre legges det til grunn at for arrangementer med lite alkoholsalg kan minstegebyret reduseres ned til kr. 500,-.

11.3. Årsavgift vann, avløp, renovasjon og feiing samt øvrige kommunaltekniske gebyrer fastsettes i egen sak.

11.4. Gebyrer innenfor plan, byggesak og oppmåling fastsettes i egen sak. Senest i forbindelse med behandling av gebyrer innenfor plan, byggesak og oppmåling for 2021 legges det fram en oversikt over selvkostkalkylene for å synliggjøre om gebyrene i tilstrekkelig grad tar hensyn til reell selvkost for alle sakstyper. Kommunestyret vil vektlegge at kommunens gebyrer må innrettes slik at de ivaretar innbyggerperspektivet, og sikrer at ikke tjenestene er innrettet for best å ivareta utbyggere.

 


 

Investeringsbudsjettet

Årsbudsjett investering 2020

12.1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas, jf. vedlegg §5-5 bevilgningsoversikt investering hvor år 1 er årsbudsjett 2020, herunder mål og premisser for bevilgningene.

 

Låneopptak

13.1. Rammen for opptak av lån til investeringer settes til kr 429 397 000 i 2020. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven § 14-18.

13.2. Rådmannen delegeres fullmakt til å ta opp lån og godta rentebetingelser og øvrige betingelser for nye lån, refinansiere og restrukturere låneporteføljen, samt undertegne lånedokumenter.

13.3.  Nittedal kommune opptar «Startlån» i Husbanken til videre utlån i 2020 med 50 000 000 kroner. Rådmannen gis fullmakt til å forskuttere tildeling til startlånskunder med inntil 10 mill. kroner før Husbankens lånetilsagn er mottatt.

 

  1. Slattumhallen bygges i tråd med dimensjoneringen i vedtaket i kommunestyret. Rammen for finansiering ligger fast.

 

  1. Kommunestyret legger til grunn at investeringsprosjekter skal gjennomføres i vedtatt tidsrom. Det skal derfor samtidig med øvrige økonomirapporteringer rapporteres om avvik i framdrift i investeringsprosjekter.

 

  1. Kommunestyret imøteser forprosjekt for ev. etablering av navnet minnelund ved Nittedal kirke.

 

  1. I forbindelse med rammesaken for 2021 skal det gjøres en vurdering av rett tidspunkt for rammevedtak for investeringer og hvilken sikkerhetsramme som skal legges til grunn.

 

 

 

Nittedal, 16.12.2019

 

 

 

Hanne Børrestuen (Ap)                                             Helge Fossum (FrP)

 

 

 

Inge Solli (V)                                                              Dag Westhrin (SV)

 

 

 

Øyvind Nerheim (KrF)


Publisert: 17.12.2019 14.31
Sist endret: 27.01.2023 11.50

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?