Høringer og kunngjøringer

Hva er en høring

Høringer gjennomføres for at innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal få si sin mening og føre kontroll med forvaltningen. Saker blir sendt på høring fordi det er en demokratisk rett for alle å være med å utforme offentlig politikk.

Det er også avgjørende at synspunktene til de som blir berørt blir kjent før det fattes en beslutning. Forvaltningen skal opplyse saker så godt som mulig før den tar en avgjørelse.

Høringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folks rettigheter og plikter, organisering av forvaltningen, endring av myndighetsområde eller utredninger.

På kommunens karttjeneste finner du også reguleringsplaner på høring.

Aktuelle høringer og kunngjøringer

Detaljreguleringsplan Dølibråtan - varsel om oppstart av planarbeid - planID 350

I henhold til plan og bygningsloven (pbl.) § 12-8 og § 17-4 varsles oppstart av privat detaljregulering for Dølibråten. Det varsles samtidig oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale iht. plan- og bygningsloven § 17-4. Parter i forhandlingene er Trysilhus AS og Nittedal kommune.

Planområdet er hovedsakelig avsatt til framtidig boligbebyggelse, fremtidig friområde og veg i kommuneplanens arealdel (2019-2030). Denne planen erstatter gjeldende reguleringsplan på Dølibråten, og plan «Døli» (plan-ID 322) vedtatt 28.04.1997 oppheves. 

Eiendommer som inngår i planområdet
Planområdet utgjør ca. 77 daa og ligger på Løvstad ved Hakadal i Nittedal kommune. Området er mellom Riksvei 4, Gjøvikbanen og Varingskollen alpinsenter.

Formål med planarbeidet
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for boliger med tilhørende adkomst, parkering og utearealer. Planområdet omfatter også balløkka ved Ulvefaret og Grevlingveien mot øst. Kjøreadkomst til det nye boligområdet vil være via Grevlingveien. I planarbeidet vil det bli lagt vakt på gode gangforbindelser mot skolen og Rådyrveien/Varingskollen. Planens endelige avgrensning vil bli avklart som en del av planarbeidet.  Foreløpig er boligområdet dimensjonert for inntil 80 enheter. Planarbeidet utløser ikke krav til konsekvensutredning. 

Forslagsstiller
Forslagstiller er Trysilhus Areal AS med plankonsulent Henning Larsen AS. 

Innspill til planarbeidet
Eventuelle merknader til planarbeidet kan innen 15. mai 2024 rettes til:

Henning Larsen AS v/Per Atle Tangen, Gamle Beddingvei 28, 1671 Kråkerøy og/eller e-post: per.atle.tangen@henninglarsen.com

Høring på renovasjonsnorm for Romerike

Hovedutvalg for plan og miljø i Nittedal kommune behandlet den 4.04.2024 forslag til renovasjonsnorm for Romerike i HPM-sak 12/24 "Renovasjonsnorm for Romerike - høring". Hovedutvalget vedtok å sende forslaget til offentlig gjennomsyn, med hjemmel i forvaltningsloven § 37.

Forslag til renovasjonsnorm for Romerike og dokumenter i saken finner du her:

HPM-sak 12/24 Renovasjonsnorm for Romerike - høring

Etter endt høring skal høringsinnspillene vurderes før normen kommer til politisk behandling.

Målet med normen er å sette en felles standard for utforming, planlegging og prosjektering av renovasjonsløsninger i regionen. Normen er ment til å være et viktig redskap for kommunene til å sette gode nok tekniske krav. Den vil samtidig gi forutsigbarhet til utbyggere og, ikke minst, framtidige brukere av renovasjonsløsninger.

Den fremlagte normen tar utgangspunkt i Avfall Norges bransjenorm, men sammenlignet med bransjenormen omfatter den flere nye temaer, blant annet ikke-nedgravde løsninger og supplerende fraksjoner. Av andre viktige nye bidrag normen kommer med kan det nevnes krav til supplerende fraksjoner, midlertidige løsninger og til beredskapsløsninger for avfallssuganlegg. Når det gjelder dimensjoneringsgrunnlag og valg av renovasjonsløsninger etter antall boenheter, foreslår normen like krav for alle kommunene på Romerike.

Normen har en rekke praktiske vedlegg som skal bidra til enklere etablering av en helhetlig praksis rundt planlegging, prosjektering og goskjenning av renovasjonsløsninger.

Høringsfristen er 5. juni 2024.

Høringssvar sendes til postmottak@nittedal.kommune.no og merkes med 24/07467 "Renovasjonsnorm for Romerike".

Kommuneplanens arealdel for Nittedal 2022-2035

Kommuneplanens arealdel for Nittedal 2022-2035 var på høring vinteren 2023. Vi mottok totalt 108 uttalelser og 10 innsigelser. Innsigelsene var i hovedsak knyttet til samfunnssikkerhet og de fleste innsigelsene er nå løst gjennom dialog med sektormyndighetene. Innsigelsen fra Bane NOR knyttet til felt LSB1 Brannfjell og krav til planfri kryssing ved Åneby stasjon, er ikke løst.

Både uttalelser og innsigelser har ført til endringer i arealplanen. Kommunestyret behandlet revidert forslag til arealplan den 28.08.23 Kommunestyret 28.08.23 sak 73-23 -ny høring av endringer i Kommuneplanens arealdel. Vedtaket ble å legge revidert plan ut på ny høring og å be om mekling hos Statsforvalteren for å få løst innsigelsen med Bane NOR.

Siste høring gjaldt kun de endringene som er gjort i planforslaget etter forrige høring vinteren 2023. Det innebærer at det ikke åpnes for nye forslag om endret arealbruk. Dette er viktig for å kunne opprettholde fremdriften i kommuneplanarbeidet. En vedtatt kommuneplan er viktig for mange formål i kommunen, både for forvaltning og videre utviklingsarbeid.

Høringsfristen var 10.11.2023

OM ENDRINGENE I AREALPLANEN OG TILHØRENDE GRUNNLAGSDOKUMENTER
Kort oppsummert er de nye planendringene:

• forslag om massedeponi på Glosli
• et utbyggingsområde for blandet formål i Varingskollen
• hensynssoner for flom, ras- og skredfare
• hensynssoner for sikring av drikkevannskilder og vanninfrastruktur
• nye soner for grøntstruktur på Mokollen og langs en del av Kjulsbekken
• endret formål for tidligere Skyset barnehage
• endret formål for eksisterende næringbebyggelse i Tyriveien

Det er i tillegg foreslått noen endringer i planbestemmelsene. Mer om endringene kan leses nedenfor.

Detaljer i kartet sees imidlertid best digitalt på kommunens kartportal. For å se kommuneplanforslaget med soner og formål: Velg Kartlag, øverst i kartet. I menyen til høyre: Velg Forslag til kommuneplan 2022-2035. For å se eiendomsgrenser se menyen til høyre: Velg Grunnkart og kryss av for Eiendomsgrenser.

PLANDOKUMENTER OG ANDRE GRUNNLAGSDOKUMENTER - OPPDATERT ETTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK 28.08.2023
Kommuneplanbestemmelser

Plankart

Planbeskrivelse

Konsekvensutredning KU og ROS-analyse

Oversikt over endringer etter høring og løsning på innsigelsene

Temakart bevaring kulturmiljø

Boligreserver i Hakadal og fordeling av vekst

Oppsummering og vurdering av mottatte høringsuttalelser vinter 2023

Tidligere grunnlagsdokumenter for kommuneplanens arealdel som ikke er endret etter kommunestyrets behandling 28.08.2023 kan leses her

Kommunestyrets behandling 28.08.23 med alle vedlegg kan leses her

BESKRIVELSE AV DE ENKELTE ENDRINGENE I PLANDOKUMENTENE
Hensynssoner
Ved høringen av kommuneplanens arealdel vinteren 22- 23 fremmet Mattilsynet, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Bane NOR til sammen 10 innsigelsespunkter. Gjennom dialog og møter med disse sektormyndighetene er 9 av 10 innsigelser løst. Som løsning på innsigelsen er det lag inn flere hensynssoner og nye arealformål, disse og øvrige vedtatte arealformålsendringer er beskrevet nedenfor.

Hensynssoner H110 sikringssoner - sikring av nedslagsfelt for drikkevannskilder og drikkevannskilder
Det er lagt inn hensynssoner for nedslagsfelt til drikkevannskilder i plankartet med tilhørende bestemmelser som skal sikre drikkevannskilder mot forurensning. Disse sonen omfatter store arealer i marka med vannene:

Søndre Nittedal:
Her er disse vannene og nedslagsfelt berørt: Aurevann, Norde Auravannsputten, Vennervann, Granbergsputtene, Nordre Langvann.

Midtre Nittedal:
Her er disse vannene og nedslagsfelt berørt: Søndre Movann, Nordre Movann, Ørfiske, Svensketjernet, Daviddalsputten, Langdalsvann, Fløyta, Store Svarttjern, Karlshaugputtene,

Hakadal:
Her er disse vannene og nedslagsfelt berørt: Blendsølvputten, Lille Hyttetjern, Gryta, Holmetjern, Nordvannet, Nordre Anderstjernet, Aurputten, Nordre Måsjøen, Svarttjern, Veslesjøen, Huldretjernet, Purktjern, Aurtjern.
I Hakadal er også vann i østre del av Romeriksåsen berørt av nedslagsfelt for drikkevannskilder i nabokommunen Nannestad, dette er Svartvann, Store Elsjø, Bakkeholtjerna.

Vannene er listet opp ovenfor, for lettere å kunne kjenne seg igjen. I tillegg er det noen mindre vann som er berørt av sonen, men her har vi ikke har funnet navn på vannene/tjernene.

Sonen med bestemmelser er løsning på innsigelsene fra Mattilsynet. Se planbestemmelsene kapittel 1.21.6 og i planbeskrivelsen kapittel. 7.8 side 51. Dette er en stor hensynssone som strekker seg over flere vann og nedslagsfelt som i sum drenerer til Maridalsvassdraget i Oslo, drikkevannskilde i Nannestad og Bergstjern i Nittedal. Hensikten med sonen er beskyttelse av drikkevannskilder.
Innenfor sonen skal det ikke utøves aktiviteter eller gjøres tiltak som kan medføre fare for forurensning av drikkevannet. Innenfor hensynssonen gjelder følgende for vann og avløp. Det tillates innlagt vann når det er gitt utslippstillatelse for sanitært avløpsvann og det er etablert et fullverdig renseanlegg i henhold til Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Nittedal kommune.

Tett tank til Svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur. Tanken skal være tilgjengelig for
kontroll m.m. Videre skal plan-, bygge- og konsesjonssaker som kan føre til risiko for forurensning av drikkevann forelegges NRVA m.fl. til uttalelse. NRVA skal varsles ved akutt forurensing innenfor hensynssonen og ved mistanke om potensiell akutt forurensning.

Hensynssonene berører svært mange eiendommer. For enklest å se hvordan en eiendom er berørt av hensynssoner, se kommunens kartportal.

Hensynssoner H110 sikringssoner - sikring av krisevannkilden Bergstjern
Det er også lagt inn hensynssone for sikring av krisevannkilde Bergstjern med tilhørende bestemmelser, se bestemmelsen kap. 1.21.6. I tillegg til bestemmelsene som beskrevet for nedslagsfeltet overnfor innebærer denne hensynssonen ytterligere restriksjoner på friluftsliv. Det er bl.a. ikke tillatt å slå seg ned (raste), sette opp telt, hengekøye, slå leir, bade eller på annen måte oppholde seg i vann, fiske o.l., benytte båt o.l. Husdyr skal ikke gå løse, unntak er hunder som deltar i jakt og tjeneste. Plan-, bygge- og konsesjonssaker som kan føre til risiko for forurensning av drikkevann skal forelegges NRVA m.m. til uttalelse. NRVA skal varsles ved akutt forurensing innenfor hensynssonen, eller ved mistanke om potensiell akutt forurensning.

Sonen med bestemmelser er løsning på innsigelsene fra Mattilsynet og uttalelsen fra Nedre Romerike Vannverk (NRV). Se planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 51. Hensynssonene berører svært mange eiendommer, for å enklest se hvordan en eiendom er berørt av hensynssoner se Kommunekart publikum.

Hensynssone - H 190 sikring av vannforsyningsinfrastruktur
Hensynssonen går fra Bergstjern og sørover og er lagt inn som sone med 50 meters bredde for ikke å angi eksakt lokalisering, men bred nok til å ivareta hensynet. Sonen med bestemmelser er løsning på innsigelse fra Mattilsynet. Det er også lagt inn hensynsoner for øvrige kritisk kommunale vannledninger og kommunale høydebassenger. Sonene med bestemmelser er løsning på innsigelsen fra Mattilsynet. Innenfor hensynssone for VA-anlegg tillates ikke plassering av bygg, sprengningsarbeider, spunting, pæling, boring for energibrønner og andre brønner, uten at det foreligger uttalelse fra eier av infrastruktur. Plan-, bygge- og konsesjonssaker innenfor hensynssonen skal forelegges anleggseier til uttalelse. Se bestemmelsene kapittel 1.21.7 og planbeskrivelsen side 52. Dissehensynssonene berører svært mange eiendommer, for å enklest se hvordan en eiendom er berørt av hensynssoner se Kommunekart publikum.

Hensynssoner fare for ras- og skred, H310
Dette omfatter både snøskred, jord- og flomskred og steinsprang. Sonene er basert på aktsomhetskartene til NVE. I faresonene er det krav til reguleringsplan som må avklare reell skredfare og eventuelt nødvendige sikringstiltak. Sonene med bestemmelser er løsning på innsigelse fra NVE. Se bestemmelsene kapittel 1.21.2. og planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 48.

Hensynssoner for flomfare H320
Samtidig er det lagt inn krav om utredning og krav om reguleringsplan også for områder som er berørt av hensynssoner for flomfare H320. Det gjøres oppmerksom på at det i flomsonene i Søndre, på Skytta og Hagan-Li er rettet opp feil i sonene i kartet etter den politiske behandlingen. Se bestemmelsene kapittel 1.21.3. og planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 48.

Hensynssoner båndlagt etter annet lovverk H740 og hensynssone strålefare H370
De større kraftoverføringsledningene - høyspentlinjene og transformatorstasjoner (strålefare) er nå vist på plankartet. Disse var ikke vist med hensynssone i gjeldende kommuneplan eller høringsutkastet av kommuneplan. Sonene med bestemmelser er løsning på innsigelse fra NVE, samt løsning på Statnetts og Elvias høringsuttalelse. Se bestemmelsene kapittlene 1.21.9 og 1.21.4, samt planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 49 og 50.

Hensynssone brann- og eksplosjonsfare H350
Det er lagt inn sone med bestemmelse om at ved søknad om nye tiltak innenfor sonen, må hensyn til brann- og eksplosjonsfare ivaretas og dokumenteres. Sonen med bestemmelser er løsning på innsigelse fra Statsforvalteren. Se bestemmelsen kapittel 1.21.5.

Grønnstruktursoner langs vassdrag
Det er lagt inn grønnstruktursoner langs vassdrag langs Ørfiskebekken i sentrum og langs Kjulsbekken ved Kjul. Sonene er løsning på innsigelse fra Statsforvalteren. Se bestemmelsene kap. 4.2.

Justert hensynssone for bervaring av kulturmiljø H570_12 for Glittre
Hensynssonen er i tråd med kommunestyrets vedtak av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø, redusert slik at nedre deler av eiendomen Glittre ikke er innenfor hensynssonen bevaring av kulturmiljø. Se kommunestyrets vedtak av kommunedelplanen sak 72-23. Kommuneplanretningslinjene er ikke endret for sonen. Se planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 53.

Nye arealformål
Varingskollen - areal for blandet utbyggingsformål
Som oppfølging av kommunestyrets vedtak i Kst-sak 39/23, er det foreslått et areal for kombinert formål kalt BKB6 Varingskollen. Fordeling av arealbruken på ulike formål og antall boliger skal avklares i områdeplan for Varingskollen. Nærmere føringer for området er gitt i kap. 2.3 i kommuneplanbestemmelsene. Se også planbeskrivelsen kapittel 7.5 side 45.

Massedeponi Glosli
Det ble vedtat lagt inn et areal for massedeponi på Glosli, del av gbnr, 23/1 og 23/2. Feltet er benevnt ABA1 og bestemmelser til området er gitt i kommuneplanbestemmelsene kapittel 2.8. Det må utarbeides reguleringsplan for området. I reguleringsplan må flere temaer utredes som bl.a. trafikk, støy og avklaring av hvilke typer masser som tillates deponert. Se også planbeskrivelsen kapittel 7.8 side 53.

Engadalen deponi på Aas gård ble ikke vedtatt omdispoonert på grunn av hensynet til kulturmiljø og kulturlandskap.

1880-bygget på Hagen skole
Bygget med tilhørende jordbruksareal ble i tidligere høringsutkastet foreslått omdisponert til LNF- med spredt bebyggelse for å kunne nyttes som småbruk. Arealet foreslås nå endret tilbake til planformålet offentlig og privat tjenesteyting som i gjeldende kommuneplan ihht. politisk vedtak. Dette er ikke beskrevet i planbeskivelsen siden formålet ikke endres, men går tilbake til samme formål som i gjeldende kommuneplan.

Barnehage i Skysetveien 9
Barnehagen er nå avviklet og tomta forslås omdisponert til fremtidig kombinert bebyggelse som bl.a. kan inneholde boliger. Det må utarbeides reguleringsplan for arealet. Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 side 44.

Tyriveien BKB8
Arealet omfatter dagens 5 eiendommer som består av variert næringsbebyggelse. Disse er i gjeldende kommuneplan avsatt til kombinert formål næring/bolig. I høringsforslaget ble arealene lagt inn som boligformål, i tråd med gjeldende områdeplan for Li. Området endres tilbake til planformålet i gjeldende kommuneplan. Bakgrunnen er møter og dialog med grunneierrepresentanter. Det vurderes ikke realistisk å erstatte næringsområdet med kun boliger uten at det blir et relativt stort antall, som da igjen ikke vil være i tråd med arealstrategi. Se kommuneplanbestemmelser kapittel og planbeskrivelsen kapittel 7.5 side 45.

Grønn grense
Endring av grønn grense ved Tumyrhaugen.

Grønn grense endres til å følge dagens bebyggelse ved Mattismyra og Berger skog. Bakgrunnen er blant annet å unngå nedbygging av myrområder, noe som støttes av de mange høringsuttalene fra innbyggerne på Tumyrhaugen.

Endring i kommuneplanbestemmelser
De mest vesentligste endringene er knyttet til nye hensynssoner som er lagt inn i plankartet, men flere bestemmelser suppleres og presiseres. Endringer er markert med rød tekst i bestemmelsene

Parkeringsnorm
Det er lagt inn bestemmelse til arealformål (bestemmelsene kap. 2.1.1.) om maks parkeringsdekning for forretninger, servicetilbud og kontorer på arealer som ikke er sentrumsformål, samt for arbeidsplassekstensive virksomheter. Bestemmelsen er løsning på innsigelse fra Statsforvalteren.

Kommuneplanbestemmelsene supplerer eldre reguleringsplaner
I foreliggende planforslag er kapittel 1.2-1.5 i bestemmelsene endret til at kommuneplanen ikke overstyrer, men kun supplerer gjeldende reguleringsplaner der reguleringsplaner ikke omtaler et tema. Årsaken er endringer i samfunnet og nyere forventninger og krav til planer som eldre reguleringsplaner ikke ivaretar. Det foreslås nå unntak fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan for bygging av ett småhus-enebolig, men unntaket gjelder imidlertid ikke innenfor områder berørt av faresoner.

Kommuneplanens generelle bestemmelser om Grøntstruktur og lysforurensing
I henhold til kommunestyrtes vedtak den 28.08. er bestemmelsene om grøntstruktur i kapittel 1.14.2 og kapittel 1.12.8 om lysforurensing, skjerpet.

Konsekvensutredning og Risiko og sårbarhetsanalyse
Dokumentet inneholder konsekvensutedesendring av innspill om endringer av arealbruk etter første høring. Det gjelder endret arealformål i Varingskollen, revidert innspill til utvidelse av Engadalen deponi og nye hensynssoner. Dokumentet inneholder også analyse av klimagassutslipp ved eventuell nedbygging som følge av arealinnspill.

Dokumentet inneholder videre arealregnskap, ROS-analyse og samlet vurdering av konsekvenser for foreliggende forslag til arealplan med de siste endringene.

VIDERE PROSESS
Planforslaget lå ute til høring fram til 10.11.2023. Etter  høringsfristen er alle uttalelser gjennomgått og vurdert, og planforslaget er justert. Samlet planforslag er berammet lagt fram for politisk sluttbehandlig og vedtak i mai-24. 

Nittedal kommune har vært i dialog med Statsforvalteren for å få gjennomført mekling vedrørende Bane NORs innsigelse til LSB1 Brannfjell.

Lurer du på noe, ta kontakt med arealplanlegger Astrid Fortun Slettemoen, pr. epost astrid.fortun.slettemoen@nittedal.kommune.no eller telefon 457 34 994.