Forurensing
Akutt forurensing
Alle kommuner er gjennom forurensningsloven pliktet til å etablere en beredskap mot akutt forurensning. Nittedal kommune samarbeider med 18 andre kommuner i regionen om dette. Dersom du oppdager akutt forurensning ring 110 eller kontakt Nedre Romerike brannvesen.
Forsøpling
Forsøpling kan være skjemmende, medføre fare for forurensning til grunnen og skade på mennesker og dyr. Kommunen er forurensningsmyndighet for oppfølging av forsøplingssaker og ulovlig lagring av brukte gjenstander. Kommunen skal drive tilsyn med situasjonen og kan pålegge opprydning og fjerning av avfall og brukte gjenstander. Oppdager du forsøpling tips oss gjerne.
Forurensning av Nitelva
Nitelva renner gjennom store jordbruksområder og flere tettsteder. Dette medfører at vassdraget blir forurenset av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, erosjonsmateriale og bakterier. Forurensningen kommer primært fra utslipp fra jordbruket, kommunale avløpssystemer og spredt bebyggelse. At det kommer for mye plantenæringstoffer ut i vassdraget forårsaker for stor algevekst på elvebunnenfor og det medfører gjengroing av selve vannstrengen. I tillegg medfører jorderosjonen at vannet er grumsete og har en brun missfarging, særlig ved høy vannføring. Utslipp av bakterier – spesielt fra avløpsanleggene - medfører at Nitelva på flere strekninger har en dårlig hygienisk badevannskvalitet.
Vannkvaliteten i Nitelva er definert som god i øvre deler av elva, men blir dårligere nedover i vassdraget. Vannkvaliteten er blant annet påvirket av kommunaltekniske installasjoner som utett ledningsnett, overløp fra pumpestasjoner, overløp og restutslipp fra renseanlegg og utslipp fra spredt bebyggelse, samt avrenning fra landbruket.
I følge EU's vannrammedirektiv skal Nitelva ha god økologisk og kjemisk status innen 2021. Nittedal arbeider med å bedre vannkvaliteten i samarbeid med våre nabokommuner i vannområde Leira - Nitelva. For å bedre vannvaliteten har kommunens startet arbeidet med å realisere ny avløpsløsning for kommunens innbyggere. Dagens løsning med 3 renseanlegg langs Nitelva skal fases ut og erstattes med avløpsledning til NRA sitt anlegg i Skedsmo. Dette arbeidet krever store ressurser både i planlegging og i gjennomføring. Kostnadene vil gjenspeiles i de kommunale avløpsgebyrene. I tillegg skjer det et kontinuerlig arbeid med rehabilitering av ledningsnett og pålegg om oppgradering av spredt avløp.
For å redusere avrenning fra landbruk er tilskuddsordningene gjennom «Regionalt miljøprogram» til bl.a. redusert jordarbeiding og grasdekte vegetasjonssoner, «Spesielle miljøtiltak i landbruket» til bl.a. å anlegge fangdammer og utbedre hydrotekniske anlegg og tilskudd til drenering for å hindre overflatevann og erosjon viktige. Holdningsskapende arbeid gjennom gratis miljøråd til gårdbrukere er også viktig for å redusere avrenning fra landbruket.
Håndtering av overskuddssnø
Dumping av snø i sjø og vassdrag er i hovedsak søknadspliktig etter forurensningsloven, fordi faren for forurensning og forsøpling er så stor. Samler man snøen på land, må man også søke dersom det er forurenset snø. På et godkjent snødeponi har man bedre kontroll med smeltevannet, slam og søppel, og kan hindre at miljøgifter havner på avveie. Snødeponi på land vil også kunne være søknadspliktig i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og eventuelle lokale reguleringsplanbestemmelser.
Les mer om snødeponi her:
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Informasjon om forurensing i grunnen ved gammel skytebane på Sagerud
Multiconsult har på oppdrag fra Nittedal kommune undersøkt om det finnes forurensning etter de gamle skytebanene på Sagerud.
Det er funnet forhøyede verdier av bly, PAH og arsen nede i bakken i området.
Bakgrunn for forurensningen
Blyforurensingen stammer fra den gamle skytebaneaktiviteten på Sagerud, hvor det ble skutt med blyhagl på leirduer fram til 1980-tallet.
Status for området i dag
Under de delene av området hvor blyhaglet og de knuste bitene fra leirduene har falt ned, er det funnet høye nivåer av bly. Det er også funnet forhøyede verdier av PAH, og små mengder arsen.
Forurenset område vises på kartet under
Det er i myrvannet og i grøftesystemet som drenerer dagens skytebane og de gamle leirduebanene funnet forurensning av bly, arsen, kobber og antimon. Myrvannet renner ut i Ørfiskebekken.
Kommunen har overvåket vannkvalitetenfra mai 2023 til juni 2024. Prøvene som er tatt viser at det pågår noe utlekking av forurensning fra Sagerud, men dette ser ikke ut til å påvirke Ørfiskebekken. Kommunen vil årlig følge med på vannkvaliteten i Ørfiskebekken.
Hvordan brukes området i dag?
Nittedal skiskytterlag (NSSL) driver i dag godkjent skiskytteraktivitet på banen. Skiskyttere har rutiner for opprydding etter sin aktivitet, men det kan likevel forekomme prosjektiler og tomhylserskytebanen. Barn skal ikke leke med disse.
Bly er et tungmetall, og kan gi helseskader. PAH (tjærestoffer) oppstår ved forbrenning av organisk materiale, og inneholder flere stoffer som gir helserisiko. Arsen og antimon er metaller som ofte brukes i blylegeringer for å gjøre blyet hardere og mer formbart. Både arsen og antimon er stoffer som er forbundet med helserisiko.
Les mer om bly og eksponering av bly her
Begrenset helserisiko
Kommuneoverlegen har i samarbeid med Folkehelseinstituttet gjort faglige vurderinger av helserisiko for besøkende i området.
Undersøkelser har avdekket tungmetaller i bakken på Sagerud. Likevel vurderes helserisikoen som svært lav for de aller fleste, da den totale eksponeringen over tid er begrenset.
- Forurensning i bakken: De skadelige stoffene liggeri bakken, og torvlag beskytter store deler av området mot eksponering. Snø gir ekstra beskyttelse om vinteren.
- Bruk av området: Normal lek og ferdsel utgjør ingen helserisiko for barn. Det er teoretisk mulig med økt inntak av bly hvis barn spiser jord eller fragmenter fra bakken over tid. Slik atferd er ikke anbefalt. Tomhylser og blyfragmenter etter aktivitet på dagens skiskytterbane skal ikke håndteres eller lekes med av barn.
- Myrvann: Det er påvist spor av bly, arsen, kobber og antimon i myrvannet, og det anbefales derfor ikke å drikke dette vannet.
- Du trenger ikke oppsøke lege for å undersøke deg selv eller barnet ditt fordi dere har oppholdt dere i området. Hvis du allerede er under utredning hos lege for helseplager, kan du informere om opphold i området dersom du eller barnet ditt tror dere kan ha fått i dere jord, blyfragmenter eller myrvann.
Hva skjer nå?
Selv om funnene på Sagerud gir liten grunn til bekymring for egen helse, kan de ikke ignoreres. De representerer et betydelig miljøproblem og kan på sikt utgjøre en potensiell folkehelserisiko. Derfor setter vi i gang nødvendige tiltak.
- Vi setter opp skilt på området som opplyser om mulig helserisiko.
- Vannkvaliteten i Ørfiskebekken overvåkes årlig.
- Kommunen har informert barnehager, skoler og fritidsordninger om forurensingen i området. Bruk av området er ikke frarådet, men det forutsettes at barn holdes under oppsyn, og at ansvarlige voksne er godt informert om forurensingen og de nødvendige forhåndsreglene.
Eventuelle spørsmål kan rettes til kommunen på postmottak@nittedal.kommune.no.
Spørsmål og svar om forurensing på Sagerud
Hva er bly?
Bly er et naturlig forekommende metall i jord og finnes overalt i små mengder. Mennesket har utvunnet og foredlet metallet i mange tusen år. Bly har høy massetetthet, myk konsistens og lavt smeltepunkt og har på grunn av disse egenskapene mange bruksområder. Bly regnes som giftig fordi forholdsvis små mengder kan gi økt helserisiko. Det er mengde bly kroppen over tid som har betydning for helserisiko.
Hva er PAH?
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe tjærestoffer som blir dannet ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Stoffene dannes blant annet når man avfyrer skytevåpen. Det kan finnes tjærestoffer både på blyhagl og på de knuste leirduene. Noen av disse stoffene kan gi økt helserisiko.
Kan forurensningen innebære en helserisiko?
Selv om bly og PAH allerede i små mengder kan gi økt helserisiko, er det ingen grunn til bekymring. Det er fordi man må ha inntatt en viss mengde jord, bly/leirdue-fragmenter og/eller myrvann for å få i seg disse stoffene i en mengde at det gir økt helserisiko.
Er det nødvendig å gjøre helsesjekk/blodprøver hvis man har vært mye i området?
Nei, man trenger ikke ta blodprøve eller gjennomføre kontroller selv om man har vært mye i området. Er du eller barnet ditt under utredning for helseplager hos lege, kan du gjerne gjøre legen oppmerksom på at du har vært i området.
Jeg/barnet mitt har spist mat som falt på bakken. Kan det medføre helserisiko?
Støv/skitt fra bakken vil alltid kunne gi en liten helserisiko fordi det alltid finnes bakterier og annen forurensning i grunnen. Små mengder støv herfra vil i liten grad gi økt helserisiko.
Jeg har drukket vann som renner fra myra. Kan det medføre risiko?
Man bør generelt ikke drikke myrvann, fordi det kan medføre infeksjon med ulike bakterier. I dette området er det målt noe forhøyede verdier av bly også i vannet i grøftene, men ikke så mye som i grunnen for øvrig. Man kan ha fått i seg bly dersom man har drukket mye myrvann. Om dette kan gi helserisiko avhenger av hvor mye myrvann du har drukket, i tillegg til mengde bly du har fått i deg fra andre kilder.
Jeg har drukket vann i bekken. Kan det medføre risiko?
Prøvene fra Ørfiskebekkengjennom ett år har så langt ikke vist forhøyede verdier av tungmetaller. Det vil framover bli tatt årlige prøver, men dette anseesper i dagikke som noen helserisiko. Det anbefales likevel ikke å drikke fra Ørfiskebekken eller andre åpne vannkilder i naturen med tanke på fare for bakterier eller annet innhold som kan gi økt helserisiko.
Jeg har plukket sopp og bær i området og spist dette. Kan det medføre risiko?
Det finnes lite kjent informasjon om opptak av bly i sopp og bær. Det vurderes om det skal gjøres videre undersøkelser av dette sammen med FHI. Selv om det er usikkert om inntak av sopp og bær fra dette området kan inneholde økt innhold av bly, frarådes å spise sopp og bær fra dette området inntil nærmere undersøkelser er gjort.
Jeg har fisket i Ørfiskebekken. Hva er helserisikoen?
Prøvene fra Ørfiskebekkengjennom ett år har ikke vist forhøyede verdier av tungmetaller. Det vil framover bli tatt årlige prøver, men dette ansees ikke per i dag som noen helserisiko.
Publisert: 18.02.2022 10.39
Sist endret: 21.03.2025 11.35