Alt om raset

Birkelundveien åpner igjen etter skredet på Li

Endelig, vil alle si: Onsdag åpnet endelig veien som ble ødelagt av kvikkleireskredet på Li i 2019.

Med det er nesten alt reparert og oppgradert etter at kvikkleireskredet ødela vei, vann, avløp, kabler og ledninger i 2019. Det eneste som står igjen er å bygge en fiskebrygge, lage en gangvei ned til brygga og plante i skråningen mellom elva og veien. Det gjenstår også noen småarbeider med elva, som å legge en beskyttende kant med stein langs vannkanten. Resten av arbeidet vil foregå utover vinteren, og plantingen vil skje til våren.

At veien nå er åpnet igjen markerer likevel at de omfattende arbeidene etter skredet endelig er ferdige.

– Mange vil si at det har tatt lang tid, og det har det. Men vi har bygget opp absolutt alt på nytt. Vann- og avløp, pumpehus, kabler, ledninger, grøfter og vei er ikke bare blitt reparert, det er bygget nye og moderne løsninger, sier fungerende ordfører Inge Solli.

– Alle deler av arbeidene er blitt vurdert nøye. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. Alt for at området skal være helt trygt, sier han.

Han var selv en av dem som måtte evakuere etter at skredet gikk 16. september 2019.

– For oss som bor i området har det vært over tre år med gjenoppbygging. Det er veldig lenge. Men nå som arbeidene er ferdige, kan vi endelig si at Li er blitt trygt og flott. Elva blir også mer tilgjengelig, gjennom tursti og brygge. Det er mange som har bidratt i dette store arbeidet, sier Inge Solli.

Kontraktene for trinn 5 og 6 i gjenoppbyggingen etter skredet på Li i september 2019 er inngått

Trinn 5 omfatter gjenoppbyggingen av vei, vann, avløp og annen infrastruktur.  I perioden fra mars til oktober 2020 er det gjennomført prosjektering, utlysning av anbud og inngåelse av kontrakt med entreprenør.  Dette i henholdt til krav i «lov om offentlige anskaffelser».  

Nordby Maskin er tildelt dette oppdraget og er en totalentreprise som betyr at de skal utføre prosjektering og gjennomføring av oppdraget. Arbeidet starter februar 2021 og det meste vil være ferdig i løpet av sommeren 2021. Utover høsten vil det i tillegg bli utført en del rehabilitering av Birkelundveien.

Trinn 6 omfatter fjerning av skredmassene som raste ut i elva og gjenoppretting av elveløpet. I perioden fra april til juli 2020 er det gjennomført utlysning av anbud og inngåelse av kontrakt med leverandører til prosjektering.

NGI AS og Asplan Viak AS er tildelt oppdraget med prosjektering hvor arbeidet startet august 2020 og er beregnet ferdig mars 2021.

Arbeidet med anskaffelse av entreprenør for fjerning av skredmassene som raste ut i elva og gjenoppretting av elveløpet starter april 2021. Anleggsarbeidet starter opp sommeren 2021 og beregnet fullført i slutten av 2021.

Hva skjer videre i skredområdet på Li?

Etter at evakueringen opphørte i slutten av mars og alle har flyttet hjem, har kommunen jobbet med forberedelser til gjennomføring av de neste trinnene i gjenoppbyggingen etter skredet på Li.

Vi har gjennomført de fire første av i alt seks trinn.

1. Først fjernes vekt fra toppen av rasgropa. Dette innebærer at en gravemaskin fjerner masse for å avlaste kanten rundt raset. Massen blir kjørt bort på lastebil. Mindre vekt på toppen av gropa fører til lavere risiko for nye ras. 

2. Trær og vegetasjon nede i rasgropa felles og fjernes. Dette gjøres for at anleggsmaskiner kan komme inn for å sikre bunnen i raset.

3. Stabilisere bunnen av gropa. Bunnen i rasgropa vil bli tilsatt et stoff som kalles «kalksement». Kalksementen sprøytes med spesielle maskiner langt ned i bakken. Effekten av denne behandlingen er at leiren i rasgropa får betydelig økt styrke, og at området der raset har gått blir stabilt.

4. Lage støttefylling mot kanten av rasgropa og foten av skråingen.

5. Gjenoppbyggingen av vei, vann, avløp og annen infrastruktur. Når bunnen av gropa er stabilisert og rasveggen er støttet opp kan veien repareres.

6. Fjerne skredmassene som raste ut i elva og gjenopprette elveløpet.

Det som gjenstår er gjenoppbygging av vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur (trinn 5), og gjenoppretting av elveløpet (trinn 6).

Begge trinnene legges ut som offentlige anskaffelser, og det har vært et omfattende arbeid å utarbeide grunnlaget for konkurransene.

Prosjektering av elveløpet (trinn 6) har vært utlyst, og kontrakt signeres i disse dager. Det beregnes oppstart av dette arbeidet høsten 2020.

Arbeidene med infrastrukturen (vei, vann, avløp m.v. - trinn 5) er omfattende og mer komplekst, og skal lyses ut som en totalentreprise nå. Det betyr at prosjektering og gjennomføring er samlet. Her er det beregnet kontraktsinngåelse etter sommerferien, og det beregnes oppstart av dette arbeidet i 4. kvartal 2020.

Gjennomføringen av gjenstående arbeid må på samme måte som i tidligere trinn ta hensyn til at vinteren kommer. For eksempel kan det ikke legges asfalt før det er frostfritt – det vil si utpå våren neste år. Foreløpig anslås det at gjenoppbyggingen etter skredet vil stå ferdig sommeren 2021.

Halvveis med kalksement

Tirsdag 4. februar nådde vi en milepæl i arbeidet med å stabilisere skredgropa: Da var vi halvveis i arbeidet med å støpe kalksement-pæler.

Fredag formiddag kl 09.27 laget vi pæle nummer 1435 av totalt 2448. Dette betyr at arbeidene har god framdrift.

Det er fortsatt slik at vi må ta høyde for uforutsette hendelser som forsinker arbeidene. Dette kan for eksempel være flom i elva, kraftig snøvær, ekstrem kulde eller at vi får havari på maskiner.

I tillegg til kalksementpælene, må det lages en motfylling i skredgropa før området kan erklæres som trygt og evakuering kan oppheves.

Motfyllingen lages av sprengstein i bunnen og finere masser på toppen. Motfyllingen fungerer som motvekt og vil stabilisere området.

Dette arbeidet vil ta en til to uker, hvis vi ikke støter på uventede problemer. Vi legger siste hånd på detaljplanene for dette arbeidet nå.

KS-stabiliseringen er godt i gang

Arbeidene med å stabilisere skredområdet på Li har startet. Dette tiltaket er hovedkomponenten i planen for å sikre området på Li etter leirskredet i september.

Arbeidene kom veldig godt i gang mandag morgen, og det er allerede laget et titalls kalksementsøyler.

Når kalksement-stabilisering er utført og det er lagt på plass en motfylling i skredgropa, kan beboere og bedrifter få flytte hjem. Disse arbeidene er foreløpig beregnet til å være ferdige i slutten av april. Det er likevel viktig å være klar over at det kan oppstå forsinkelser, for eksempel ved at maskinene får havari, at Nitelva flommer, eller at vi får utfordringer med været. Så langt er vi optimister.

I den tidlige fasen av stabiliseringsarbeidene vil det være høyere fare for nye skred. Det vil derfor være svært begrensede muligheter for å komme inn i hus og lokaler en stund framover. Det er strengt forbudt å ta seg inn i det evakuerte området på egen hånd. 

Tidligere var det beregnet 2602 peler, antallet er justert til 2448 KS-peler i reviderte tegninger. Med en stabiliseringslengde på 7 m tilsvarer dette 17 136 løpemeter KS-peler, og ca. 370 tonn kalksement.

Nå starter KS-stabiliseringen

Denne uka starter arbeidene med å stabilisere skredområdet på Li med kalksement. Første del av uka har vi brukt til å lage sikker plass til en stor tank som inneholder KS-blandingen, vi har flyttet på en del infrastruktur og vi har lagt siste hånd på sikkerhetsplanene.

Fredag flyttes den store KS-riggen ned i skredgropa og arbeidene med å lage pæler kan begynne.

I alt skal det lages 2600 kalksement-pæler, som hver går sju meter ned i bakken. Hver pæle er 60 centimeter i diameter. Totalt blir det laget ca 18.000 løpemeter pæler, og det vil bli brukt om lag 550 tonn kalksement.

Arbeidene kan medføre noe støy.

Det er selskapet YIT Infra Norge AS som har fått oppdraget med å utføre stabiliseringen. Oppdraget går ut på å stabilisere massene i området, sli at det igjen blir trygt. Oppdraget skal også utføres sikkert og effektivt.

Entreprenør for kalkstabilisering er klar

Det er klart hvem som skal utføre stabiliseringsarbeidene etter skredet på Li. Etter en anbudsprosess er kontrakten tildelt entreprenøren YIT Norge.

Kontrakten ble undertegnet 16. desember. Samme dag ble det gjennomført en grundig befaring i skredområdet, der både YIT, Norges geotekniske institutt (NGI), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Nittedal kommune deltok.

NVE sin anleggsavdeling bistår YIT og Nittedal kommune med spesialkompetanse og anleggsmaskiner.

Arbeidene er beregnet til å ta 15 uker, med forbehold om at det ikke oppstår forsinkelser. Uten forsinkelser er det dermed realistisk å anslå at arbeidene kan være ferdig i slutten av april. Dette inkluderer helligdagene i påsken. Det blir oppstart i uke 2 2020. 

Det er imidlertid avgjørende at det ikke oppstår forhold som forsinker arbeidene. Slike forhold kan være

•  Store steiner i løsmassene
• Økt "poretrykk" i grunnen (dette gir høyere skredfare)
• Flom
• Problemer med maskinene, at noe går i stykker og må repareres
• Streng kulde
• Store snømengder

I alt skal det lages 2600 kalksement-pæler, som hver går sju meter ned i bakken. Hver pæle er 60 centimeter i diameter. Totalt blir det laget ca 18.000 løpemeter pæler, og det vil bli brukt om lag 550 tonn kalksement. På bildet under ser du pælene som oransje sirkler, mens det grønne feltet er motfyllingen. 

Oppdatert framdriftsplan

Framdriftsplanen for kontrakt i forbindelse med kalkstabilisering og motfylling (steg 3 og 4) er justert. Årsaken er at vi ønsker å være sikre på at entreprenørene har nok tid til å utarbeide tilbud. Oppdatert tidsplan ser sånn ut: 

• 29. november: Anbud ble lagt ut på Doffin.
• 9. desember: Tilbudsfrist
• 9. desember og 10. desember: Evaluering av tilbud
• Karensperiode: uke 50
• 16. desember: Kontraktsinngåelse 
• Anleggsstart: Uke 1 / Uke 2

Framdriftsplan for sikringsarbeidene

Sikringsarbeidene etter skredet på Li følger en sekspunkts plan. Her følger en oversikt over hvor langt arbeidene har kommet, og hvordan aktivitetene foregår framover. 

• FASE 1 – Avlasting fra skredkant (FERDIG)
• FASE 2 – Fjerning av vegetasjon i skredgrop (FERDIG)
• FASE 3 – Kalksement. Vi følger denne timeplanen for kontrakten som omfatter fase 3 og 4:
  • 28. november: Anbud legges ut på Doffin.
  • 5. desember: Tilbudsfrist
  • 5. desember og 6. desember: Evaluering av tilbud
  • Karensperiode: uke 50
  • 16. desember: Kontraktsinngåelse 
  • Klargjøring av rigg
  • Anleggsstart: Torsdag 2. eller mandag 6. januar
• FASE 4 – Motfylling. Denne er en del av anbudet over.

Når fase 4 er ferdig kan innbyggere og bedrifter flytte tilbake.

• FASE 5 – Reetablering av infrastruktur.
• FASE 6 – Reetablering av elveløp/errosjonssikring

Skredet ødela mye infrastruktur som vannledninger, avløpsrør, veier og kabler. Vi har i tiden etter skredet gjennomført en rekke aktiviteter. 

• NRV og Nittedal kommune sørget for nødvannsløsning i akuttfasen
• Etablert en provisorisk vannledning
• Bygget en midlertidig vei ned til området Li skole/idrettsanlegget
• Midlertidig reparert avløpsledningen
• Bistått evakuerte med blant annet verdiuthenting fra de evakuerte byggene
• Gjennomført informasjonsmøter med evakuerte, idretten, bedriftene og naboer til skredområdet. 
• NVE har gjennomført fase 1 og 2 i gjenoppbyggingsplanen (avlasting og trefelling). 
• NGI har på oppdrag fra Nittedal kommune utarbeidet detaljprosjekt for fasene 3 og 4. 
• Nittedal kommune har utarbeidet anbudsdokumenter og etablert kontrollrutiner for arbeidene.
• Reåpnet Lihallen, Libadet og 9erbanen, og etablert et midlertidig kjøre- og parkeringsmønster for Li. 

Det er viktig å understreke at skredområdet på Li fortsatt er å betrakte som en risikosone. Særlig når kalksementstabiliseringen starter vil risikoen være høyere. Alle som arbeider i og rundt skredgropa utfører nødvendig arbeid, og har forutseteninger for å kunne oppholde seg innenfor det avsperrede området.

Vi ber derfor alle om å utvise stor aktsomhet ved ferdsel i området. Det er strengt forbudt å bevege seg innenfor gjerdene, og hele området er underlagt vakthold.

Folkebadet på Li åpner mandag 25. november

Mandag 25. november åpner folkebadet på Li igjen.

Det har vært stengt siden skredet på Li tok med seg både innkjøringsvei og avløpsledning, men nå er begge deler i orden igjen. Veien har vi lagt om, og avløpet går til renseanlegg.

Åpningstidene i folkebadet er som de pleier å være:

Mandag 18:00-22:00, voksenbad, 18 års aldersgrense
Mandag 19:30-20:30, vanngym, 18 års aldersgrense
Torsdag 17:00-21:00, familiebad
Lørdag 11:00-15:00, familiebad
Søndag 11:00-15:00, familiebad

Velkommen!

Kjøre- og parkeringsregler for Li skole, Lihallen, Libadet og 9er-banen

I forbindelse med åpning av midlertidig vei ned til skole- og idrettsområdet på Li er det etablert følgende kjøre- og parkeringsregler. Reglene er innført for å sikre god trafikkflyt, og for å ivareta sikkerheten til alle myke trafikanter. Alle bilførere som benytter området plikter å følge disse reglene.

Klikk her for stor utgave av reglene

Avløp er reparert - midlertidig vei åpner mandag 11. november - Lihallen og 9er-banen åpnes for bruk mandag ettermiddag

Utfordringene rundt både vei og avløp på Li er midlertidig løst. Dette betyr at Lihallen og 9er-banen åpnes og igjen kan brukes av idretten og skolen.

Alle brukere av Lihallen, skolen og 9er-banen får enklere adkomst til området etter en periode med store praktiske utfordringer.

Idretten er innkalt til et informasjonsmøte mandag kl 17.00. Hallen og banen åpnes etter dette møtet, altså mandag kveld.

11er-banen ligger innenfor evakueringsområdet, og vil dermed forbli stengt til sikringsarbeidene har kommet så langt at området regnes som trygt.

Avløpet fra området rundt skredgropa på Li går nå i rør til renseanlegg. Dermed er en av milepælene for reparasjonsarbeidene etter skredet på Li nådd.

At avløpet er reparert og igjen går i rør til renseanlegg er i seg selv en svært viktig milepæl.

– Skredet ødela avløpsrøret, og vi har ikke hatt noen annen mulighet enn å sende avløp ut i Nitelva i en periode, sier ordfører Hilde Thorkildsen.
– Det er selvsagt en svært uheldig og uholdbar situasjon. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har klart å lukke dette avviket, og at avløpet går i rør for å bli renset, sier hun.

Når veien åpner mandag, vil det følge med en noen trafikkregler for å gjøre bruken av området så smidig og trygg som mulig for alle.

Den midlertidige veien har skille mellom gående og kjørende, men ikke lenger. Veien bort til skolen i idrettsområdet er ikke bred nok.

Det betyr at kjørende må vise hensyn. Samtidig må alle gående, inklusive skoleelever, gå på veiskulderen nærmest Kirkeveien, uansett om de går inn eller ut av området. Gående bør unngå musikk eller annen lyd fra ørepropper mens de går her.

Det er tegnet et eget kart med trafikkregler for området. Alle bilførere som bruker området plikter å sette seg godt inn i kartet og kjøre/parkeringsreglene som gjelder for området.

Kart med trafikkregler lastes ned her

Om årsaker til skredet

Media og andre spør om årsaker til skredet på Li, og særlig om gravearbeidene i forbindelse med vann- og avløpsledningene som legges i Nitelva kan ha bidratt negativt.

Vårt fokus er nå å sikre skredområdet på Li, og ta oss av evakuerte, næringsdrivende, idrett, skole og andre berørte.

Vi er kjent med at det stilles spørsmål ved om arbeid i elva kan ha vært en medvirkende faktor til raset. Det er naturlig at det stilles mange spørsmål etter en slik hendelse.

Det er imidlertid ikke mulig å trekke noen konklusjoner nå. Arbeidet med å undersøke dette er allerede satt i gang, men det vil ta tid å få svar på alle spørsmålene.

Media viser til en rekke dokumenter om "Avløp ut av bygda" de har hentet ut i forbindelse med sine undersøkelser av saken.

Dokumentene finner du her, slik at de blir tilgjengelige for alle.

Notat prosjektering og utførelse

Vedlegg 1 - Løvlien geoteknisk notat 02 rev 2

Vedlegg 2 - Rapport fluvial geomorfolofi

Vedlegg 3 - Uavhengig kvalitetssikring iht NVE

Vedlegg 4 - Tilsvar uavhengig kontroll

Vedlegg 5 - Notat geotekniske prosjekteringsforutsetninger

Vedlegg 6 - Plan for uavhengig kontroll geoteknikk (skjermdump av tilhørende utveksling på epost)

Vedlegg 7 - Birkelundveien GU Datarapport

Vedlegg 8 - Sikring kryssing Birkelundveien

Midlertidig vei til Li skole og idrettsanlegget

(Klikk på bildene for å gjøre dem større)

Nittedal kommune har fått tillatelse av Statens vegvesen til å etablere en midlertidig vei fra Kirkeveien til Li skole og idrettsanlegget. 

Veien er ferdig planlagt, og byggingen starter nå.

Når veien er på plass, vil vi ha funksjonell adkomst til områdene på Li som ligger utenfor evakueringssonen.

Område for lagring av masser

Den første fasen i sikringsarbeidene på Li er i gang.

Massene som blir kjørt bort fra skredområdet lagres på en kommunal eiendom i Kruttverket.

Det vil derfor være økt trafikk med lastebiler opp og ned Svartkruttveien mens arbeidene pågår.

Sikringsarbeidene er i gang på Li

Sikringsarbeidene i rasområdet på Li startet tirsdag morgen. Da begynte spesialister fra NVE å fjerne masser fra toppen av rasgropa. Arbeidet utføres med en gravemaskin med ekstra lang arm, slik at maskinen kan stå langt unna rasgropa.

Massene blir kjørt vekk med lastebil, vekk fra Li og ut av rasområdet til en kommunal eiendom et annet sted i kommunen.

På den måten skal vekta på toppen av rasgropa reduseres. Når denne jobben er ferdig, er alt klart for å fjerne vegetasjonen nede i rasgropa - før det lages en motfylling og stabilisering med kalksement.

Les detaljene om sikringsarbeidet her

Foreløpige kostnader knyttet til raset på Li

• Kostnadene etter fire uker er om lag 3.5 millioner kroner.
• Kostnadene framover er om lag 1,2 millioner kroner i måneden. Dette er først og fremst kostnader knyttet til vakthold.
• De største utgiftspostene til nå er vakthold og geotekniske undersøkelser.
• Vi er i ferd med å finne entreprenører og skrive kontrakter for sikringsarbeidene. Det er for tidlig å si hvor mye disse arbeidene vil koste.
• Det er for tidlig å si noe sikkert om de totale kostnadene knyttet til raset.

Informasjon om hvorfor store deler av idrettsanlegget er stengt og hvordan raset påvirker idretten og Li skole

(Mandag 14. oktober) Raset på Li skaper store utfordringer for både idretten og Li skole.

Hvor farlig er dette raset egentlig?
Situasjonen rundt rasområdet på Li er farlig. Grunnen til dette er at raset kan utvikle seg videre - det kan komme nye ras. Et større ras truer bebyggelsen og infrastrukturen i området, og mennesker som er innenfor sperringene vil ikke klare å rømme unna. Derfor er et stort område evakuert, og det er svært strenge sikkerhetsopplegg for hvordan man kan bevege seg innenfor det evakuerte og avsperrede området.

Hallene ligger utenfor evakueringssonen. Hvorfor er hallene likevel stengt?

• Hallene er utenfor evakueringssonen fordi de geotekniske undersøkelsene viser at et større ras ikke vil nå så langt. Likevel vil en ny, større raskant trolig komme veldig nær. Dermed er det, av sikkerhetsgrunner, svært viktig å ha god kontroll på hvor mange som til enhver tid er i området.
• Raset som gikk 16. september ødela avløpsledningene fra både Li skole, Lihallen og Libadet. Avløpet fra skolen og hallene går nå rett i terrenget, og ut i Nitelva. Dette er en svært uheldig situasjon. Det er viktig å begrense utslippene til det som er høyst nødvendig.
• Aktivitet i hallene medfører økt trafikk i området. Med mange stengte veier og et område som er rasfarlig, er det av stor betydning av trafikken begrenses til et minimum.
• Det er svært begrensede parkeringsmuligheter
• Hele rasområdet blir snart en anleggsplass i forbindelse med sikringsarbeidene. Anleggsarbeidet vil medføre at rasfaren øker i en periode. Det vil kreve høy grad av sikkerhet og god kontroll på hvor mange som ferdes i området og til hvilke tider.

Dersom problemet er at avløpsledningen er ødelagt - hvorfor kan vi ikke løse dette med mobile toaletter? Slike man bruker på festivaler?
Mobile sanitæranlegg krever mye og regelmessig vedlikehold, og jevnlig tømming for å være rene og smittefrie. Slik situasjonen er nå, er det ikke mulig å gjennomføre nødvendig tømming og renhold. Lastebiler for tømming og mannskaper for renhold kommer ikke til. Folk kan bli syke dersom toalettene ikke er rene. 

Kan vi bruke hallen eller ikke?
Nei, hallene er stengt inntil videre. Skolen kan bruke idrettshallen til undervisning. Toalettene, garderobene og dusjene er stengt.  

Når vil hallen åpne igjen?

• Det er vanskelig å gi en konkret dato, men det er selvsagt i alles interesse at hallene åpner igjen så snart som mulig. Vi kommer tilbake til dette så snart vi vet mer.
• Vi ser på muligheter for å kunne gi Li skole begrenset tilgang til Lihallen i skoletiden, slik at de får gjennomført planlagt undervisning knyttet til kroppsøvingsfaget. Det legges ikke opp til aktivitet som krever etterfølgende bruk av dusjene, og aktiviteten vil bli underlagt også andre vilkår som begrenser bruken. Toalettene skal heller ikke brukes.

Både hallen og 9er-banen skal være åpne for skolen, men ikke for idretten? Hvordan henger dette sammen?
Situasjonen etter raset 16. september er krevende både for idrettslivet og for skolen. For å kunne gi elevene den undervisningen de har krav på, har skolen brukt 9er-banen i gymtimene. Med kaldere vær og planer om innendørs aktivitet, må vi finne løsninger som fungerer for skolen og elevene. Vi har god kontroll på den aktiviteten skolen skaper, både når det gjelder antall personer i området og avløp fra hallene.
Idretten er naturlig nok en stor bruker av hele idrettsområdet på Li. Dersom vi skulle åpnet opp for full aktivitet, vil det medføre trafikk i området vi ikke vil ha oversikt over. Husk at vi står ovenfor en farlig situasjon, der det kan komme nye ras. Til bildet hører også at det vil være viktig å begrense utslippene av avløp til naturen.

Kan hallene åpnes med redusert kapasitet?
Nei. Det er helt nødvendig å ha god kontroll på avløp, trafikk og bevegelser i området. Området rundt raset blir snart et anleggsområde, og det øker behovet for god sikkerhet. Slik situasjonen er nå, er det ikke mulig å åpne hallene for redusert kapasitet.

Hvor skal idretten trene når Li-banene og Lihallen er stengt?
Ordfører har rettet en henvendelse til flere av våre nabokommuner med spørsmål om de kan hjelpe til med hallkapasitet og mulighet for trening og aktivitet. I følge svar fra Skedsmo kommune har det vært dialog om tilgang til flerbrukshaller. Idretten i Nittedal har så langt ikke benyttet seg av tilbudene fra Skedsmo.

Vi er blitt orientert om at Skjetten svømming har bistått med å gi GIF treningstid i svømmebasseng. I tillegg har Strømmen IF gitt GIF treningstid på kunstgress, og hjulpet til med å gjennomføre kampene i 3. divisjon. Svømmeklubben i Lørenskog har tilbudt treningstid i Sandbekken svømmehall i Rælingen til aktive svømmere fra Nittedal.

Hvorfor kan vi ikke kjøre ned til parkeringsplassen?
Innkjøringene til skolen og idrettsområde er sperret på grunn av rasfare. Det er kun helt nødvendige maskiner og utstyr som bruker innkjøringsveiene.

Hvorfor kan vi ikke kjøre på gangveien fra prix?
Dette er en gangvei, og ingen bilvei. Å tillate biltrafikk ned denne smale gangveien er rett og slett svært farlig og ikke aktuelt. Det eneste unntaket er vareleveranser til skolen, som må kjøre ned her til fastsatte tider og med sikkerhetsopplegg.

Hvorfor kan vi ikke kjøre den nye gangveien fra undergangen?
Denne er laget for å gi elevene som kommer fra Kirkeveien enklere tilgang til skolen. På samme måte som gangveien fra Prix er bilkjøring her svært farlig. Bilkjøring her er ikke tillatt.

Hvor skal vi parkere?
Slik situasjonen er nå, er det ikke parkeringsplasser ved Li skole og idrettsanlegget. De nærmeste arealene kommunen disponerer vil være Ulverud skole og innfartsparkeringen oppe ved Nittedalsveien.

Hvor lenge vil dette vare?
Basert på det vi vet i dag, antar vi at arbeidene med å sikre rasområdet vil ta minst tre måneder.

Detaljene for sikring av raset på Li er klare

Detaljene for hvordan raset på Li skal sikres er klare. Det er Norges Geotekniske Institutt (NGI) som har skrevet planen.

Planen er et godt grunnlag for det arbeides som nå skal utføres.

Det fullstendige notatet finner du her (lenke)

Planen består av seks trinn:

1. Først fjernes vekt fra toppen av rasgropa. Dette innebærer at en gravemaskin fjerner masse for å avlaste kanten rundt raset. Massen blir kjørt bort på lastebil. Mindre vekt på toppen av gropa fører til lavere risiko for nye ras.
2. Trær og vegetasjon nede i rasgropa felles og fjernes. Dette gjøres for at anleggsmaskiner kan komme inn for å sikre bunnen i raset.
3. Stabilisere bunnen av gropa. Bunnen i rasgropa vil bli tilsatt et stoff som kalles «kalksement». Kalksementen sprøytes med spesielle maskiner langt ned i bakken. Effekten av denne behandlingen er at leiren i rasgropa får betydelig økt styrke, og at området der raset har gått blir stabilt.
4. Lage støttefylling mot kanten av rasgropa og foten av skråingen.
5. Gjenoppbyggingen av veien. Når bunnen av gropa er stabilisert og rasveggen er støttet opp kan veien repareres.
6. Fjerne skredmassene som raste ut i elva og gjenopprette elveløpet.

– Jeg er glad for at vi nå har kommet et viktig skritt videre. Vi starter arbeidet med å sikre rasområdet på Li så raskt som mulig, sier ordfører Hilde Thorkildsen.

Resultater av grunnundersøkelser etter raset på Li

NGI har utført grunnundersøkelser etter raset som gikk på Li 16. september. Resultatene fra undersøkelsene er nå klare.

Det er foretatt undersøkelser i totalt 16 ulike punkter.

• For fem av punktene er det påvist kvikkleire med laboratorieundersøkelser. (Vist med rødt på kartet)
• For to av punktene er det påvist ikke-kvikk leire med laboratorieundersøkelser. (Vist med grønt på kartet)
• For ni av punktene er det antatt kvikkleire basert på sonderinger. (Vist med gult på kartet)

Når det er eller ikke er påvist kvikkleire med laboratorieundersøkelser betyr det at det er hentet opp prøver fra bakken, som er tatt med til et laboratorium for å slå fast med sikkerhet hva man har med å gjøre.

Når man gjør antakelser basert på sonderinger, betyr dette at man har boret seg ned i bakken for å få kunnskap om styrken i jordmaterialet i de ulike jordlagene.

Sonderingene gir altså en god indikasjon på hva slags jordmateriale som befinner seg i grunnen, men man må ta prøver av jordmaterialet med påfølgende laboratorieforsøk for å kunne si om man har kvikkleire eller "vanlig" leire.

Evakueringssona er satt med utgangspunkt i undersøkelsene. Når et kvikkleireskred møter fastere masser, vil det stanse opp, og det danner seg en skredkant. Skredkanten vil ikke være loddrett, men ha en viss helling.

Spørsmålet er da hvor, i verste fall, en slik skredkant vil oppstå. Med kunnskap om hvor det er kvikkleire, og hvor det er fastere masser, har man regnet seg fram til hvor et eventuelt skred vil stanse.

Regnestykket inneholder en sikkerhetsmargin, slik at man er trygg på at evakueringssona er tilstrekkelig ved et eventuelt nytt ras.

Grunnforholdene innenfor den evakuerte sonen er altså ustabile som følge av raset.

Arbeidene med å planlegge hvordan rasområdet kan sikres er i full gang.

Jobben med å sikre området vil følge fire hovedpunkter:

1. Først fjernes vekt fra toppen av rasgropa. Dette innebærer at en gravemaskin fjerner masse for å avlaste kanten rundt raset. Massen blir kjørt bort på lastebil. Mindre vekt på toppen av gropa fører til lavere risiko for nye ras.
2. Trær og vegetasjon nede i rasgropa felles og fjernes. Dette gjøres for at anleggsmaskiner kan komme inn for å sikre bunnen i raset.
3. Stabilisere gropa. Bunnen i rasgropa vil bli tilsatt et stoff som kalles «kalksement». Kalksementen sprøytes med spesielle maskiner langt ned i bakken. Effekten av denne behandlingen er at leiren i rasgropa får betydelig økt styrke, og at området der raset har gått blir stabilt.
4. Rasgropa fylles igjen og repareres. Elvebredden sikres mot erosjon. Infrastruktur som vei, rør og ledninger blir lagt på nytt.

I forbindelse med sikringstiltakene vil det være anleggsarbeider i rasområdet.

Arbeidene starter så fort det er praktisk mulig.

Oppdatert utvikling per tirsdag 1. oktober 

NGI er ferdige med grunnundersøkelsene etter raset på Li. Nå arbeider vi med planene for hvordan området skal sikres.

Detaljplanen er foreløpig på skissestadiet, men gjennomføringen vil ha en bestemt framgangsmåte. I forbindelse med sikringstiltakene vil det være anleggsarbeider i rasområdet.

1. Først fjernes vekt fra toppen av rasgropa. Dette innebærer at en gravemaskin fjerner masse for å avlaste kanten rundt raset. Massene blir kjørt bort på lastebil. Mindre vekt på toppen av gropa fører til lavere risiko for nye ras.
2. Trær og vegetasjon nede i rasgropa felles og fjernes. Dette gjøres for at anleggsmaskiner kan komme inn for å sikre bunnen i raset.
3. Stabilisere gropa. Bunnen i rasgropa vil bli tilsatt et stoff som kalles «kalksement». Kalksementen sprøytes med spesielle maskiner langt ned i bakken. Effekten av denne behandlingen er at leiren i rasgropa får betydelig økt styrke, og at området der raset har gått blir stabilt.
4. Rasgropa fylles igjen og repareres.

Varigheten av evakueringsperioden er helt avhengig av når sikringsarbeidene er ferdige. Det vil ikke bli mulig å flytte hjem eller starte opp drift i de berørte bedriftene før området er stabilt og trygt.

Det er dessverre ikke mulig å anslå en tid for dette. Sikkerhet er det aller viktigste i denne situasjonen. Så fort planleggingen er ferdig, vil arbeidene med sikring starte.

Vi informerer fortløpende så raskt vi vet noe mer.

Mandag ble evakueringssonen justert noe. Justeringen innebærer at adressene Listubben 7B, 9, 11 og 15 nå blir liggende utenfor evakueringssonen, og at beboerne i boligene her kan få flytte hjem.

Flytting av evakueringssonen gjøres etter at geoteknikerne fra NGI nå er ferdige med sine grunnundersøkelser. Undersøkelsene har gitt oss mer kunnskap om grunnforholdene rundt raset, og denne kunnskapen har gjort det mulig å sette en mer nøyaktig evakueringssone. Grensen er satt med en sikkerhetsmargin. Grensen vil trolig ikke bli justert mer før området er sikret og alle kan flytte hjem.

Det er også gjennomført en «verdiredning» innenfor det evakuerte området hvor evakuerte beboere og bedrifter har fått anledning til å gå inn og hente viktige eiendeler og utstyr. Det er ikke sannsynlig at en lignende aksjon blir organisert på nytt. Aksjonen er risikofylt både for sikkerhetsmannskaper og for de evakuerte som beveger seg innenfor gjerdene, og er derfor blitt gjennomført med et strengt sikkerhetsregime.

Mandag 30. september

Lørdag 28. september

Oppdatering om raset på Li lørdag 28.9.2019:

* Regnværet fredag og lørdag ventes ikke å ha påvirkning på vurderingene av rasfaren på Li. Det betyr at det fortsatt er fare for nye ras, men at regnet i seg selv ikke øker risikoen.

* Mye regn vil øke mengden vann i elva og strømmen forbi massene som ble liggende etter raset 16. september. Det er usikkert om større vannmengder i elva og økt utvasking (erosjon) vil gjøre skråningen bakenfor mindre stabil.

* Vi overvåker rasområdet, også gjennom helga.

* Fredag ettermiddag og kveld falt det biter fra raskanten. Dette er forventet og er en normal utvikling. Det har rast litt fra kanten gjennom de to ukene som har gått, og fredag kveld falt det av en større bit av asfalten akkurat ved kanten mot Birkelundveien. Raskanten vil sannsynligvis fortsette å endre seg.

* Geoteknikerne er ferdige med å ta opp prøver fra bakken rundt rasområdet. Neste fase er å lage en plan for hvordan området kan sikres.

23. september - Oppdatert informasjon

Lihallen og Libadet er stengt (publisert kl. 14.57)

Vi skjønner at alle har lyst til å trene, men akkurat nå er Lihallen og Libadet stengt.

Det er flere grunner til dette: Vi må utbedre avløpet fra idrettshallen og svømmehallen (vann fra dusjer osv) før de kan brukes. I tillegg ønsker vi å unngå trafikkaos ved butikken og i veien nedover mot brua over Nitelva. Vi ønsker også å unngå at barna forviller seg innenfor gjerdene.

Hele idrettsanlegget på Li er dermed stengt.

Det eneste unntaket er skolen, som kan bruke den lille fotballbanen i gymtimene på dagtid.

Kokevarsel oppheves. Drikkevannet friskmeldes. (publisert kl. 13.13)

Dette gjelder hele Nittedal kommune

Vannet kan være noe misfarget, men dette er ufarlig. 

– Jeg er veldig glad for at kokevarselet er opphevet, og er veldig stolt av alle som har jobbet døgnet rundt for at Nittedals befolkning skal få reint vann. Jeg takker også Nittedals befolkning som har vært veldig tålmodige, sier Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal kommune.

Vannpostene avvikles fra og med tirsdag morgen.

Brunt vann (publisert kl. 11.15)

Vi får inn meldinger fra enkelte husstander om at det er brunt vann i krana. Dette skjer fordi vannverket spyler ledningen for å få friskt vann gjennom.

Arbeidet med å spyle ledningene gjøres for å kunne oppheve kokevarsel for flere i området om kort tid.

Farget vann er i seg selv ikke helsefarlig.

Vi anbefaler ikke å vaske klær/hvitvask så lenge vannet er brunt.

Kokevarsel gjelder fortsatt for de områdene som ikke allerede er frigitt.

20. september - Oppdatert informasjon

Derfor er det fare for nye ras,  (publisert kl 16.16)

Et stort område er evakuert og sperret av etter raset på Li. Det er det svært gode grunner for.

Til nå har geoteknikerne konstatert at det er kvikkleire både nord og vest for rasstedet. Nå undersøkes prøver som er tatt i sør. Vi vet ennå ikke om det er kvikkleire også der.

Kvikkleire er betegnelsen på en spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse.

Altså: Dersom bakken over kvikkleiren belastes med vekt eller forstyrres på annen måte, kan den rett og slett rase sammen og bli til våt søle. Hvor mye vekt eller forstyrrelser som trengs for å utløse nye ras, vet ingen.

Dersom det er folk i området og bakken raser sammen, vil ingen ha mulighet til å komme seg unna.

Evakueringsområdet og gjerdene er satt ut fra en faglig vurdering av hvor det er trygt å oppholde seg. Det er satt ut vakter for å passe på at ingen uvedkommende kommer seg inn i området. Årsaken til at dette håndheves strengt er kun med tanke på sikkerhet.

Det er på grunn av det potensielle omfanget av et nytt ras at vi håndhever sperringene strengt. Derfor er det også viktig at publikum holder seg utenfor gjerdene. Å gå innenfor er farlig.

Ordfører Hilde Thorkildsen sier at folks sikkerhet er det absolutt viktigste.

 – Det er risikoen for nye ras og det potensielle omfanget som er årsaken til at vi har evakuert mange innbyggere, sier ordfører Hilde Thorkildsen.

– Nå lytter vi til fagfolk, som råder oss til å være svært forsiktige med å slippe folk inn i dette området. Da er vi det, sier hun.

 Kvikkleireskred kan spre seg raskt til større områder.

Norges Geotekniske Institutt (NGI), som bistår Nittedal kommune etter raset på Li, sier at slike skred kan spre seg raskt til større områder. Erfaringsmessig skjer en slik utvikling relativt raskt etter at det første skredet er skjedd. I dette tilfellet er man derimot usikre på om skredmassene som nå ligger i Nitelva bidrar til å destabilisere skråningen bakenfor.

Når elvevannet vasker bort skredmassene, er det fare for at skredområdet aktiveres på nytt, og at det dermed kan gå nye ras.

 – Vurderingen er at rasområdet er usikkert og at konsekvensene av nye skred potensielt kan være store. Derfor er vi svært strenge og slipper ikke folk inn i området, sier ordfører Hilde Thorkildsen.

Beboermøte om raset på Li (publisert kl. 15.14)

Hvorfor må vi koke vannet? (publisert kl. 15.09)

Det ligger en hovedledning for vann inn til hele Nittedal kommune midt i rasfeltet. Raset ødela den. Det ga et trykkfall i store deler av ledningsnettet i Nittedal, også så langt unna raset som Hakadal.

Et trykkfall i vannledningene gjør at man kan få innsig av forurensing i rørledningene. Et slikt trykkfall gjør at vi med en gang sender ut kokevarsel for å sikre at ingen blir syke, i tilfelle vannet er blitt forurenset.

Straks etter raset lagde vi en plan for prøvetaking mange steder i kommunen. Det tar et døgns tid fra man tar en prøve til man har svaret på om vannet som er tappet er forurenset. De første prøvene som ble tatt umiddelbart etter raset kan vi ikke stole helt på, da de kan være av det vannet som var i rørledningen før vannet ble forurenset.

Minimumskravet fra mattilsynet for å melde vannet trygt er 2 påfølgende rene prøver med minst et døgns mellomrom. Ved så store hendelser som raset på Li anbefaler mattilsynet flere dager med prøver.

Hvorfor kan man drikke vannet i noen områder?

Vi har opphevet kokevarslet i 3 områder. Både vi og NRV har overvåkning flere steder på vannforsyningssystemet. Ut fra disse systemene så vi at noen områder sannsynligvis ikke var berørt av hendelsen. Dette har vi fått bekreftet ved å gå nøye gjennom data fra overvåkningssystemet, i tillegg til at alle prøver tatt  i de tre sonene har vært bra.

Vannstasjoner åpne mellom kl. 12 og 20 i helga (publisert kl. 14.57)

• Vannstasjonene er åpne mellom klokken 12 og 20 i helga.
• Vanntankene blir kontinuerlig fylt på av NRV

Kun autorisert personell kan tappe vann fra vanntankene.

Kart over hvor du finner vanntanker finner du her: http://bit.ly/vanntanker

Fredag besøkte fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland kriseledelsen i Nittedal kommune. Hun var på befaring i rasområdet (men på trygg avstand!) og ble satt inn i detaljene i det arbeidet som nå gjøres i Nittedal.

Haugland roser frivillige mannskaper, kommunens ansatte og befolkningen for øvrig for hvordan vi har håndtert krisen etter raset på Li.

Her er status for situasjonen rundt raset på Li, fredag 20.9 kl. 10.00

Det er ikke sannsynlig at det vil bli fler områder hvor vi kan oppheve kokevarslet i løpet av helgen. Det jobbes med prøvetaking igjennom helgen, men for å være sikre på at vannet er trygt må vi ha flere prøver etter hverandre som viser at vannet er trygt.

NVE har utfordringer med vannforsyningen til Li og av den grunn blir tilkopling av vann i Lihallen utsatt. Det medfører at hallen ikke er åpen for skoleelever mandag.

Dette kommer til å ta mange dager. Det er fortsatt risiko for flere ras.

Geoteknikere fra NGI undersøker grunnen. De har en borerigg på stedet som gjør sonderinger for å kartlegge grunnforholdene. NGI arbeider videre med borepunkter rundt rasstedet for å få et godt helhetsbilde av grunnforholdene.

Mye av infrastrukturen i Nittedal er berørt. Hovedfokus nå er å sikre rent drikkevann, strøm og andre viktige viktige samfunnsfunksjoner samt ivareta på evakuerte og øvrige innbyggere. 

Vi vet så langt ikke hva som er årsaken til skredet. 

For tre områder sør i Nittedal er kokevarselet opphevet. For alle andre områder i Nittedal opprettholdes kokevarsel. 

Områder der kokevarsel er opphevet:

• Gjelleråsen, sør for fylkesveg 22 og rundkjøringene ved Gjelleråstoppen
• Sør for Brennaveien
  • industri og næringsområdet i Skytta
  • Skytta bo- og servicesenter
  • Læringsverkstedet barnehage avd. Skytta
  • Industriveien FUS barnehage
  • Boliger med adresser Bevregrasveien
  • Blåtoppveien
  • Bregneveien
  • Hengeakseveien
  • Porsveien

• Åros/Ramstad
  • Moldstadveien/Ryggevannsveien
  • Ramstadveien
  • Solbergveien
  • Årosveien
  • Bebyggelse øst for Nittedal kirke med adresse Kirkeveien (merk: Nittedal kirke har fortsatt kokevarsel).

Vanntanker er utplassert på følgende steder:

• Hakadal stasjon
• Gamle gartneritomta på Åneby
• Rådhuset (i bakgården)
• Ulverud grendeskole
• Prix på Slattum / Sjømannsfeltet

Det er bare mulig å hente vann, når vanntankene er bemannet. Fredag vil de være bemannet kl. 15.00 - 23.00.

Kart over hentesteder

19. september - oppdatert informasjon

Opphever kokevarsel i nytt område (publisert kl. 17.06)

Kokevarselet oppheves nå for enda et område. Tre områder i Nittedal har nå trygt vann. Resten av kommunen må fortsatt koke vannet hvis det skal drikkes.

De områder hvor vi er trygge på at drikkevannet er godt nok er: 

NYTT: Åros/Ramstad KL. 17.00 Torsdag 18. september

• Moldstadveien/Ryggevannsveien
• Ramstadveien
• Solbergveien
• Årosveien
• Bebyggelse øst for Nittedal kirke med adresse Kirkeveien (merk: Nittedal kirke har fortsatt kokevarsel).

Kart over området: Åros/Ramstad

Gjelleråsen

• Sør for fylkesveg 22 og rundkjøringene ved Gjelleråstoppen (Se bilde 1).

Kart over området: Gjelleråsen

Sør for Brennaveien

• Industri og næringsområdet i Skytta
• Skytta bo- og servicesenter
• Læringsverkstedet barnehage avd. Skytta
• Industriveien FUS barnehage
• Boliger med adresser
  • Bevregrasveien
  • Blåtoppveien
  • Bregneveien
  • Hengeakseveien
  • Porsveien

Kart over området: Sør for Brennaveien

For alle andre områder i Nittedal Kommune gjelder kokevarslet fortsatt. Det er trygt å drikke vann fra springen som er kokt.

Slik koker du drikkevann

Folkehelseinstituttets anbefaling om koking av vann

Vanntanker er utplassert på følgende steder:

Hakadal stasjon
Gamle gartneritomta på Åneby 
Rådhuset (i bakgården)
Ulverud grendeskole
Prix på Slattum / Sjømannsfeltet

Åpningstider for vanntankene: 15:00-23:00
Tankene er stengt utenom dette tidsrommet.

Kart over hentesteder

Kirkeveien: Beboerne i Kirkeveien har fått tilbake vannet.

Kirkeveien har nå fått tilbake vann i rørene. Vannet kan være misfarget. Det oppfordres til å tappe vann ut fra nærmeste punkt etter stoppekran for å fjerne misfargingen.

Vi er ikke sikre på at vannet er helt trygt.

Hvis du skal drikke vannet må du koke det inntil du får ny beskjed. Følg med på kommunens hjemmeside. Vannet er trygt for alle andre formål.

Anbefaling om koking av vann

Status om raset på Li

OPPDATERING  KL 10.40

God formiddag. Her er en oppsummering av status for situasjonen rundt raset på Li.

•  Dette kommer til å ta mange dager. Det er fortsatt risiko for flere ras.
•  Geoteknikere fra NGI undersøker grunnen. De har en borerigg på stedet som gjør sonderinger for å kartlegge grunnforholdene. NGI arbeider videre med borepunkter rundt rasstedet for å få et godt helhetsbilde av grunnforholdene.
•  Mye av infrastrukturen i Nittedal er berørt. Hovedfokus nå er å sikre rent drikkevann, strøm og andre viktige viktige samfunnsfunksjoner samt ivareta på evakuerte og øvrige innbyggere.
• Vi vet så langt ikke hva som er årsaken til skredet.
•  For to områder sør i Nittedal er kokevarselet opphevet. For alle andre områder i Nittedal opprettholdes kokevarsel. Punktene for henting av femliters-vannkanner er lagt ned. Det er istedet satt opp bemannede vanntanker fem steder i kommunen.
•  Områder der kokevarsel er opphevet: Gjelleråsen sør for fylkesveg 22 og rundkjøringene ved Gjelleråstoppen, sør for Brennaveien, industri og næringsområdet i Skytta, Skytta bo- og servicesenter, Læringsverkstedet barnehage avd. Skytta, Industriveien FUS barnehage, Boliger med adresser Bevregrasveien, Blåtoppveien, Bregneveien, Hengeakseveien, Porsveien
•  Vanntanker er utplassert på følgende steder: Hakadal stasjon, gamle gartneritomta på Åneby, rådhuset (i bakgården), Ulverud grendeskole, Prix på Slattum / Sjømannsfeltet
  
  Kart over drikketanker
  
  
• Åpningstider for vanntankene: 16:00-23:00
  Tankene er stengt utenom dette tidsrommet.

Sone for oppheving av kokevarsel Gjelleråsen

Sone for oppheving av kokevarsel Skytta

Tusen takk til Nittedal sanitetsforening som på seks timers varsel stilte med bemanning av fire vannposter onsdag kveld. Stor takk til NRV sine ansatte som bemannet vannposter utover kvelden onsdag.

18. september - Kokevarsel oppheves for to områder sør i Nittedal, utplassering av vanntanker

For to områder sør i Nittedal oppheves kokevarselet. For alle andre områder i Nittedal opprettholdes kokevarsel. Punktene for henting av 5 liters-vannkanner blir lagt ned. Istedet settes det opp bemannede tanker 5 steder i kommunen.

Områdene der kokevarsel oppheves er

Gjelleråsen

• Sør for fylkesveg 22 og rundkjøringene ved Gjelleråstoppen (Se bilde 1).

Kart over området: Gjelleråsen

Sør for Brennaveien

• Industri og næringsområdet i Skytta
• Skytta bo- og servicesenter
• Læringsverkstedet barnehage avd. Skytta
• Industriveien FUS barnehage
• Boliger med adresser
  • Bevregrasveien
  • Blåtoppveien
  • Bregneveien
  • Hengeakseveien
  • Porsveien

Kart over området: Sør for Brennaveien

Vi oppretter fem punkter der det blir satt ut 1000-literstanker med rent drikkevann for dem som fortsatt er omfattet av kokevarsel.

Det blir lagt ut vannposer ved tankene som vann kan transporteres hjem i. Disse vannpostene blir bemannet fra kl 16:00 til 23:00. Det er kun mulig å hente vann mens tankene har betjening. Årsaken til dette er at vi må ha kontroll på at vannet ikke blir forurenset.

Vanntankene åpner kl 18.00 onsdag ettermiddag.

Vanntankene blir plassert ut på fem steder i kommunen:

• Hakadal stasjon
• Gamle gartneritomta på Åneby
• Rådhuset, i bakgården
• Ulverud grendeskole
• Prix på Slattum / Sjømannsfeltet

Det er trygt å drikke vann fra springen som er kokt.

Slik koker du drikkevann

Folkehelseinstituttets anbefaling om koking av vann

17. september - Registrer telefon for SMS- varsling

Nittedal kommune har et system for befolkningsvarling via SMS.

Dersom du ikke har mottatt SMS i forbindelse med raset på Li, kan du registrere telefonnummeret ditt på følgende nettside:

Klikk her for å registrere telefon

16. september - Adresser som er evakuert - fra kl. 17.00

Birkelundveien 69
Heggeveien 14
Likollen 29
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 2
Heggeveien 1
Birkelundveien 63
Birkelundveien 65
Heggeveien 3
Birkelundveien 64
Birkelundveien 62A
Birkelundveien 62A
Birkelundveien 60
Tyriveien 2
Tyriveien 5
Birkelundveien 62B
Birkelundveien 66
Tyriveien 7
Birkelundveien 67
Birkelundveien 67
Listubben 11
Listubben 11
Listubben 13
Listubben 13
Listubben 7A
Listubben 7A
Listubben 5B
Listubben 5B
Listubben 5A
Listubben 5A
Listubben 3
Listubben 3
Listubben 1A; Listubben 1B
Listubben 1A
Listubben 1B
Listubben 1B
Birkelundveien 70
Birkelundveien 70
Birkelundveien 74
Birkelundveien 74
Listubben 7B
Listubben 7B
Listubben 9
Listubben 9
Listubben 15
Listubben 15
Heggeveien 5B
Heggeveien 5A
Heggeveien 5A
Heggeveien 4
Tyriveien 9

16. september - Ras på Hagan store deler av Nittedal uten vann

OPPDATERT  Kl 10.55: Hafslund har gitt beskjed om at de må stenge av strømmen som følge av raset. Dette gjøres for at personell kan komme seg inn i rasområdet. Dette vil medføre strømstans i deler av kommunen.

Mandag morgen har det gått et ras i Hagan i Nittedal.

Det skal ikke være fare for folk og bygninger, ifølge politiet.

Deler av kommunen mangler vann i morgentimene mandag.

Kommunen har nå satt krisestab.

– Det har vært et ras, og deler av kommunen har ikke vann på grunn av denne utglidningen. Vi har satt inn tiltak for nødvann der hvor det er nødvendig, sier ordfører Hilde Thorkildsen.

Vi anbefaler at folk koker vannet. 

SMS som har gått ut til befolkningen:
"Vi melder om at drikkevannet i område Skytta, Hagan, Slattum, Kjul, Åneby, Løvstad/Varingskollen og deler av Rotnes, kan være forurenset. Vi anbefaler å koke alt vann som brukes til drikke og matlaging", skriver kommunen i en sms til innbyggerne sine mandag.

Ifølge politiet skal raset ha gått i området Birkelundvegen / Heggeveien, i tettstedet Hagan. Ordføreren sier deler av Hakadal og Slattum-ormådet er uten vann mandag, og venter på nærmere tilbakemelding på om andre områder også er rammet av vannmangel.

Det er tilkalt geolog for å vurdere situasjonen. 
– Det er ingen grunn til å tro at det er skade på personer eller bygninger, det har politiet meldt fra om, men utover det har vi ikke helt oversikt, sier Hilde Thorkildsen.