Lytt

Friluftsliv i Nittedal

Nittedal har rike muligheter for friluftsliv. Kommunen er omgitt av Nordmarka, Romeriksåsen, Lillomarka og Gjelleråsmarka, og gjennom kommunen renner Nitelva og frister til lokalt friluftsliv.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Ut på tur i Nittedal

På tur der du bor

Nittedal kommune har som mål at ingen skal ha lenger enn 500 meter til en turvei. I bo-områdene skal man også kunne bevege seg trygt, enten på fortau, gangveier eller smett i bebyggelsen.

Den daglige lille runden fra inngangsdøra er den viktigste for å holde kroppen i virksomhet. Det er ikke nødvendig å kjøre til et treningssenter eller en fellestrening i hallen.

«Dørstokkmila» sies å være den lengste. Når du får knytt skoene og kommer deg ut blir verden lysere. Kroppen får mosjon og sinnet får en luftetur.

Om du vil ha selskap på turen, ta med deg en eller kanskje du vil benytte deg av de mange fellesturene som annonseres i Varingen og hjemmeisden til Turkameratene Nittedal Turlag (TNT).

Nittedal kommune har laget noen forslag til nærturer her (kart vil komme)

Utfartsparkeringer

I kommunen finnes en rekke tilrettelagte parkeringsplasser så du enkelt kan nå turmålet ditt. 

  • Bjønndalen
  • Glittredumpa
  • Hakadal utfartsparkering
  • Hakkim
  • Jordstasjonen
  • Kruttverket
  • Nittedal kirke
  • Sagtomta
  • Skytta barnehage
  • Slattum
  • Spenningsby
  • Sørli
  • Tumyrhaugen
  • Åneby
  • Åros bru
  • Aas gård utfartsparkering

Kart over utfartsparkeringer

Badeplasser

Det er mange muligheter for en dukkert i elva og vannene i marka. Vi tar med de mest populære.

  • Hermannspytten
    I Ørfiskebekken ved Bjertnes. Oppdemmet liten plaskedam. Gresslette med benker.
  • Høldippeldammen (Høldippar’n)
    Ligger i forlengelsen av Tumyrveien (utfartsparkering). Adkomst på skogsvei med mulighet for trilling av barnevogn og el-rullestol. Tidligere drikkevannskilde med 20 m høy demning. Her finner du helårs bålplass med vedlager, liten langgrunn sandstrand, benker, badebrygge, badeflåte med stupetårn, flere svaberg rundt vannet og sommertoalett.
  • Kjulstjern
    Ved Sørskogen i Lillomarka. Adkomst til fots fra Skytta, Slattum, Haugeråsen og Sagtomta (utfartsparkering). Fra Sagtomta er det bilvei med mulighet for bruk av barnevogn og el-rullestol. Ved vannet finnes helårs bålplass med benker, tilrettelagt turvei til sandstrand med badebrygge, flere svaberg rundt vannet.
  • Klopptjern
    Skogstjern i lia øst for Ås gård. Adkomst til fots fra Gruveveien eller Ås gård.
  • Mortetjern
    Holum skog, vis av vis Würth. Lett adkomst fra Morteveien. Badebrygge, liten sandstrand og benker, berg med stupemulighet, sommertoalett.
  • Romstjern
    Adkomst fra Skytta (utfartsparkering). Følg bergenske kongevei. Mulighet for bruk av barnevogn og el-rullestol. Helårsbålplass med vedlager og benker ved demning ved veien. Flere berg og andre badeplasser rundt vannet.
  • Rulse
    Ved Rulse bru i Hakadalselva. Liten sandstrand, svaberg. Vær oppmerksom på strømmen i elva.
  • Skredderudtjern
    Adkomst fra Slattum (utfartsparkering), Haugeråsen og Skytta (Bjønndalen utfartsparkering). Flere plasser rundt vannet.
  • Svarttjern
    Skogstjern på Skillebekk/Holum skog. Liten sandstrand, badebrygger og benker.
  • Ørfiske 
    Adkomst fra stasjonsområdet ved Nittedal stasjon. Utfartsparkering på Sørli eller Tumyrveien. Stort vann med mange bademuligheter rundt vannet. Lettest tilgjengelig er plassen ved demningen med berg og sittebenker. Flott fyllingsdam med stor stein.
Godkjente helårs bålplasser

15. april til 15. september er det bålforbud, men det er likevel tillatt å benytte seg av faste bålplasser som er godkjente av brannvesenet, så sant det ikke er spesielle forhold som gjør all bruk av åpen ild risikabelt. Slike forhold kan være:

  • Sterk vind
  • Stor skogbrannfare

Skogbrannindeksen kan du sjekke på Yr under spesialvarsel for skogbrann

Uforsiktig omgang med ild, slik som bålbrenning og grilling, er den hyppigste årsaken til skogbrann. Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet!

I Nittedal kommune finner du godkjente bålplasser som er tilrettelagt og vedlikeholdt av kommunen og som kan brukes av publikum.

Faste, godkjente bålplasser kjennetegnes bl.a. ved synlige ordensregler og branninstruks og slokkemuligheter (f.eks. vann). Husk at det bare er lov å bruke rent trevirke, ved eller kull, og at det skal være en ansvarlig, voksen person tilstede som ikke forlater bålet før det er slokket.

Faste grill og bålplasser i Nittedal:

Skiløyper

Nittedal er et eldorado for både deg som liker å gå på ski. 652 kilometer med preppede løyper er tilgjengelig fra Nittedal.

Skiforeningens løypekart

Markastuer

Det er flere hyggelige markastuer i Nittedal som har åpent for servering. Flere av de drives av lag og foreninger, så det er lurt å sjekke åpningstider når du planlegger tur. Vi har også tatt noen som ikke ligger i Nittedal kommune, men som har gode stier eller skiløyper fra Nittedal.

Overnattingssteder i marka

I nærhet av Nittedal finner du flere steder for overnatting inne. De fleste hyttene leies ut som en enhet.

Andre overnattingsmuligheter nært til Nittedal

Nitelva og vann i Marka

Nitelva fra Stryken til Svelle ved Lillestrøm har mange tilbud for de som ønsker å padle. Med både kano og kajakk kan du padle i lange strekninger fra Sagfossen ved Hakadal verk til Øyeren. Det er best å padle på middels eller stor vannstand. Det er to stryk/fosser som de fleste må trille forbi: Rulse-Strøm og Rotnesfossen. Elva svinger seg fram og tilbake i landskapet og gir store muligheter for gode naturopplevelser. Mulige start-stoppesteder er Sagdammen, Hakadal ungdomsskole, Fossen, Strøm, Rotnes på ned og vestsiden av brua, Måsan, Smedstubrua og Åros i Nittedal, samt Nebbursvollen eller ved broa ved utløpet av Sagelva fra Strømmen.
Beskrivelse på

Ut på tur s.73

Har du lyst til å ta deg en tur i marka med kano eller kajakk kan du starte nord i marka og padle mot Hakadal / Oslo. Inn fra Nittedal er det nødvendig å trille opp fra dalen.
Skiforeningen.no og UT.no gir gode råd for turer med kano i marka.

Se mer om fiske under oppslaget «Jakt og fiske»

Planlegging av turer til fots, på ski og på sykkel

Kart
Oslo Nordmark sør – 1:25 000
Oslo Nordmarka 1:50 000

Nettsider

Bøker

Natur og kultur

Å få kjennskap til historie og naturforhold i de områdene man ferdes kan berike turopplevelsen eller være målet med en tur i seg selv. Vi er ofte flinke til å besøke historiske bygninger eller storslåtte naturformasjoner når vi er på ferie eller på besøk utenfor vår eget nærområde. I vår kommune ligger det også mange kulturskatter og naturområder som er viktige, om enn ikke så prangende som de vi reiser til. Hver og en av kulturminnene og interssante natursærengeheter kan fortelle noe som gjør vandringen bygdelangs eller i i skogen til en utvidet opplevelse.


Bygdehistorie
På kulturenhetens nettsider kan du finne opplysninger om dalens historie og linker til litteratur om bygdehistorien.

Kulturminneplanen
Kommunedelplan for kulturminner inneholder mye informasjon og mange bilder av kulturminner i dalen.

Naturreservater
På oppslaget Naturmangfold finner du opplysninger om naturreservater i Nittedal.

Markaleksikon
I boka Markaleksikon for Nittedal (Nittedal bibliotek og bokhandel) kan du finne mange kortfattede beskrivelser av serverdigheter i Nittedal.

Nord i Hakadal
Historielaget har utarbeidet en veiviser for turer i kulturlandskapet nord i Hakadal.
Nord i Hakadal

Oversikt over dammer i Nittedal
Mange vann og vassdrag i Nittedal har vært og er regulert ved demninger. Til disse byggverkene knytter det seg spesielle historier. I Nitelva er det tre dammer som fortsatt er i drift til kraftproduksjon. Verkensdammen, Sagdammen og Rotnesdammen er særegne byggverk i et kulturmiljø.
I marka ligger det 25 vann, helt eller delvis beliggende i Nittedal kommune. Diss er demmet opp av i alt 37 damkonstruksjoner. Demningene har ulik alder og har blitt påbygget og restaurert til ulike perioder til ulike formål.

Demningene og vannene er i dag en naturlig del av natur- og kulturmiljøet i dalen og marka.

En oversikt, kart og bilder over vann som er demmet opp finner du her. Faktaopplysninger finner du her.

Naturgrunnlaget
Når det gjelder grunnforhold og formasjoner i Nittedal kan du lese mer i Naturgrunnlaget i Nittedal.

Boka finnes også i nyere versjon på Nittedal bibliotek. 

Salamanderparken

Her kan du oppleve både sjeldne og dagligdagse krypdyr i sine naturlige omgivelser.

Salamanderparken ble åpnet 2013 og er resultatet av et samarbeid mellom Würth Norge AS, Holumskogen skole, Naturformidlingen van der Kooij, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nittedal kommune. Parkens formål er å bevare salamanderne, opplyse befolkningen og skape en arena for læring tilrettelagt rullestolbrukere.

Hva kan du oppleve i parken?

Ved å være observant vil du kunne møte mange av parkens beboere. Tavlene vil gi deg kunnskap om dyras utviklingsstadier, deres utseende og deres levevis. Dette skjer gjennom bilder, tekst og lek.

I salamanderparken finner du hele fem av Norges seks naturlig hjemmehørende amfibiearter og hele tre av Norges fem landkrypdyr. Det gjør dette stedet til et regionalt og nasjonalt verdifullt område. Det har en særegen og til dels dramatisk historikk. Tjernet har blitt truet av både utbygging og fiskeutsetting. Men elevdeltagelse, forskning og vilje til å ta vare på stedet, har ført til at denne perlen er tatt vare på.

Truede salamandere

I og nær tjernet finner du storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, buttsnutefrosk og padde. De tre første artene er truet i Norge. Det skyldes at mange dammer har blitt fylt igjen, våtmarksområder har blitt tørrlagt, vannkvaliteten har avtatt og at fisk har blitt satt ut på steder de ikke naturlig hører hjemme.

Hva er gjort i salamanderparken?

Fisk er fjernet med rotenon
Smådammer er restaurert slik at amfibiene har flere levesteder
Landarealet der amfibiene oppholder seg er sikret mot utbygging
Flaggermus og fuglekasser er hengt opp
Gangsti er bygd slik at ferdselen og naturvern kan gå hånd i hånd

Gode samarbeidspartnere

Nittedal kommune, Würth Norge , Naturformidling van der Kooij og flere naturinteresserte, har hver på sin måte bidratt til at salamanderne på Holumskogen har fått leve i salamanderparken.

Elever ved Holumskogen skole og Bjertnes videregående skole har vært med på å undersøke hvor mange dyr som er igjen i tjernet og hvor de overvintrer. Elevene har også studert effekten av rotenonbehandlingen på dyrelivet. Tjernet brukes fortsatt til undervisning av Holumskogen skole og Mortetjern barnehage.

Nittedal kommune, Würth Norge, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og Direktoratet for naturforvaltning har bidratt med midler til å redde salamanderne og til å realisere parken.

 

Jakt og fiske

Jakt

Nittedal har med sine store skogområder et rikt fulge- og dyreliv. I tillegg til jakt på småvilt, jaktes det på elg, hjort, rådyr og bever.

Nittedal er delt inn i 12 jaktfelt som hver for seg administrerer egne jaktkort. Kommuneskogens jaktrettigheter administreres av Nittedal og Hakadal skog-, jakt- og fiskeforening.

Søk om jaktkort

Fiske

Ønsker du å prøve fiskelykken? Fisket i Nordmarka og Romeriksåsen er rikt og variert.

Fiskemulighetene i Nordmarka og på Romeriksåsen er etter hvert blitt meget gode etter lang tids fiskekultivering og kalking i vann, bekker og elver. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) og Romeriksåsenes Fiskeadministrasjon (RFA) administrerer kultiveringen og selger fiskekort.

Det finnes alt fra små skogstjern til store vann hvor båtfiske er tillatt. For de som sverger til elvefiske finnes Nitelva og sidebekker. Nitelva har bestand av ørret oppstrøms Rotnes. Nedover mot Øyeren blir mulighetene for fangst av opptil 20 arter mulig.

Fiskekort kan kjøpes via nett, Vipps og i butikker

Regler i utmark

Friluftsloven

Allemannsretten har dype røtter i vår kulturarv. Dette er tidligere uskrevne regler (sedvanerett). De fleste reglene om allemannsretten ble lovfestet med friluftsloven i 1957.

Allemannsrettens hovedregel står i friluftsloven § 2 første ledd: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Den generelle hensynsregelen står også i friluftsloven § 11:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen».

Les mer

Bruk av hund

Båndtvang

Fra 1. april til 20. august er det båndtvang for alle hunder. Resten av året er hovedregelen at hunder bare kan løpe løse når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.

Ekstraordinær båndtvang

Båndtvangstiden kan utvides under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet, f.eks. når det har vært mye snø over en lengre periode og viltet får problemer med å ta seg frem og finne mat.

I Nittedal er myndigheten til å fastsette lokale bestemmelser av hensyn til å beskytte viltet, delegert til rådmannen. Kommunen har pr april 2024 ingen slike gjeldene lokale forskrift utover hundelovens bestemmelser.

Dressurområde for hund

På grunn av restriksjoner kan det være vanskelig å få dressert hunder på en tilfredsstillende måte. Kommunen har derfor opprettet et dressurområder for hund på Nesgutu gård. Det er  Nittedal og Hakadal skog-, jakt- og fiskeforening som er ansvarlig for driften. På dette området kan hunder slippes løs for trening og dressur uavhengig av gjeldende båndtvangsbestemmelser. Området er på ca 63 daa og er inngjerdet og ligger langs Årosveien.

Området er åpnet for trening fra og med 1.april til og med 20. august. Unntatt fra dette er tidsrommet når området skal nedbeites av husdyr. Området må bli godt nedbeitet i to perioder; 14 dager beiting innenfor perioden 1. mai – 30. juni, og 14 dager beiting innenfor perioden 1. juli til 31. juli. Trening kan foregå fra kl. 07.00 til kl. 22.00.

For mer informasjon kontakt Nittedal og Hakadal skog-, jakt- og fiskeforening

Lokal forskrift for dressurområde for hund

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt.
Dersom du har behov for dispensasjon fra forbudet må du sende søknad til kommunen. Det kan innvilges tillatelser for bl.a. følgende formål:

  • Transport av materialer til vedlikehold av hytter
  • Transport av ved
  • Transport av funksjonshemmede
  • Ervervsmessig kjøring
  • Transport av bagasje og utstyr til hytter mer enn 2,5 km fra brøytet vei
  • Kjøring i utmarksnæring samt for andre særlige formål

Ut fra lovens intensjon og begrensning av motorisert ferdsel i utmark, vil alle søknader gis en restriktiv behandling. I alle tilfeller gjelder krav om grunneiers tillatelse.

Søknad om tillatelse

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

For at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter. Nittedal har kartlagt og verdsatt friluftlivsarealer i kommunen. Prosjektet har vært en del av en nasjonal satsing.

Kartlagte friluftsområder

Nittedalnavn - lokal innsamling av stedsnavn

Prosjektet «Innsamling av stadnamn» startet på initiativ fra Kulturdepartementet for å ta vare på lokale navn som står i fare for å dø ut. Språkrådet forvalter en ordning med tilskudd og innsamlingsmetodikk. Nittedal kommune har inngått samarbeid med Nittedal historielag om innsamling av stedsnavn i kommunen. Nittedal kommune søkte i 2018 om midler til gjennomføringen og har fått kr. 210 000. Innsamlingen skal i hovedsak gjennomføres i 2019, men midlene kan spres over flere år.

På Språkrådet sine sider vises viktigheten av å registrere stedsnavn:
Stadnamn er viktige språklege kulturminne. Det språkhistoriske, kulturhistoriske og busetjingshistoriske aspektet ved desse namna kastar lys over liv og virke i tidlegare tider. Dei fleste eldre stadnamn er overleverte munnleg frå den eine generasjonen til den neste. Endringane i busetjingsstrukturen og overgangen til maskinelle driftsformer i primærnæringane gjer at mange gamle stadnamn går ut av bruk. Kulturarven som desse namna representerer, står i fare for å gå tapt når dei siste som kjenner til og bruker namna, fell frå.

Nittedal Historielag og Nittedal kommune har etablert en redaksjonskomite bestående av Tom Wroll Christophersen, Pål Olav Røstad, Lars Andersen og Knut Myhre fra historielaget, samt Per Kristen Gisleberg fra Nittedal kommune.

Bli med å samle inn navn og historier rundt lokale stedsnavn i Nittedal!

Hvordan registrere et stedsnavn

For å se registreringer som er lagt i ut rundt om i landet kan man gå på nettsiden:
https://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html
Det er anbefalt å bruke Chrome som nettleser.
Bruk søkefunksjonen, skriv f.eks. «Nordland» og trykk «Søk» for å få oversikt over det som er registrert i et fylke. Man kan også søke på en kommune, eksempelvis «Hemsedal». Registreringer i Nittedal kan ikke sees før i slutten av 2019.


Publisert: 05.09.2018 17.20
Sist endret: 26.04.2024 12.07