Beredskap

Nødnummer/kontaktinformasjon

BRANN                110
POLITI                  112
AMBULANSE       113

Kommunedirektøren
Adelheid Buschmann Kristiansen
Mobil: 99 73 09 22
E-post: adelheid.buschmann.kristiansen@nittedal.kommune.no

Beredskap

Kommunen skal ivareta befolkningens sikkerhet gjennom forebyggende arbeid og beredskap. Under kriser og katastrofer skal kommunen iverksette tiltak for å beskytte befolkningen og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap.

Plan for kommunal kriseledelse

De aller fleste kriser og uønskede hendelser håndteres av enheter som en del av ordinær kommunal drift . Dette er i tråd med ansvars-, nærhets-, og likhetsprinsippet. Når hendelsene når et visst omfang, eller krever tverrfaglig innsats, er det nødvendig å forsterke og koordinere arbeidet. Da etableres den kommunale kriseledelsen som ledes av rådmannen, og for øvrig består av ordfører, kommunalsjefer, kommuneoverlege og leder av det kommunale beredskapsarbeidet. I tillegg innkalles andre aktuelle kommunale ressurser etter behov, samt at Lensmannen deltar normalt også i kriseledelsen

Plan for kriseledelse

Kommunal beredskap

Kommuneorganisasjonen rår over store ressurser i form av personalressurser, kompetanse, bygg og anlegg. Det er et mål at kommunen skal være organisert på en slik måte at den er best robust og i best mulig stand til å mestre uforutsette hendelser og situasjoner. Alle virksomheter i kommunen har krav om å utarbeide og vedlikeholde egne beredskapsplaner.

Kriseteam 

Psykososialt kriseteam gir omsorg og støtte til innbyggere som har opplevd brå og uventet død av nære familiemedlemmer i forbindelse med selvmord, ulykker, akutt sykdom, voldshandlinger, barnedød, eller rammede/overlevende som har vært utsatt for livstruende/traumatiske hendelser.

Hvem er vi som jobber i kriseteamet?

Teamet er tverrfaglig sammensatt med ansatte fra sektor for helse og velferd og sektor for oppvekst og utdanning. Vi i teamet jobber selv i, og er godt kjent med, alle hjelpeinstanser. Vi kan formidle kontakt med andre hjelpere, f.eks. fastlege, psykologtjenester eller andre, alt etter behov.

Hvilken støtte kan vi gi?

• Vi kan gi og koordinere psykososial førstehjelp hvis sjokket og følelsen av kaos er så stor hos de berørte at hjelp fra nettverket ikke er nok.
• Kartlegge omfang, hvem som er rammet, vurdere behov sammen med berørte, følge opp
• Formidle hjelp til familiemedlemmer som er rammet og bor i andre kommuner.
• Støttesamtaler
• Bidra til praktiske oppgaver for å lette følelse av kaos de første dagene, f.eks kontakt med andre hjelpere, bidra ved minnestund.
• Informere og støtte når arbeidsplasser, barnehager eller skoler trenger veiledning og bistand etter en hendelse.
• Veilede og informere om aktuelle støttetiltak på sikt, eks. sorggruppe, sosiale tiltak, fysisk aktivitet, grupper for barn/ ungdom etc.

Kriseteamet er et supplement til det ordinære hjelpeapparat, og vil være en hjelp i en tidsavgrenset periode.

Det er ikke meningen at kriseteamet skal erstatte hjelp og støtte fra ordinært hjelpeapparat eller annen støtte de rammede har til vanlig i sine liv.

Familie, venner og øvrige nettverk er det viktigste grunnlaget for at mennesker skal komme seg gjennom kriser på best mulig måte.

Støtte ved psykososiale kriser er tjeneste som gis ut fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om helsemessig og sosial beredskap.

Psykososialt kriseteam sendes ut på oppdrag fra legevakten eller kommunens kriseledelse og er bemannet 24/7.

Hva kan du gjøre selv? 

Ikke bare det offentlige har et ansvar for å forberede seg; det har også du som innbygger. Dersom strømmen blir borte over lengre tid er det viktig å merke seg følgende:

• Sørg for at du har stearinlys, fyrstikker og lommelykter
• Det er lurt å ha en radio med batterier. NRK har et beredskapsansvar. I kriser vil NRK sende meldinger med viktig informasjon til deg.
• Har du kun elektrisk oppvarming? Hva gjør du dersom strømmen blir borte i flere dager i den kalde årstiden?

Dersom du har behov for akutthjelp, og telefonen ikke virker, bør du vurdere følgende:

• Prøv alle kommunikasjonsmidler. Selv om ett middel er nede, kan det hende de andre virker. Dvs prøv fasttelefon, mobiltelefon, og internett (Skype).
• 112 fungerer uansett hvilken teleleverandør du har, men det er kun 112 (politi) som gjør det. Om det gjelder brann eller helse ringer du 112 og ber om å bli satt over. Det kan være du må fjerne sim-kortet om det ikke virker med en gang.
• Oppsøk naboen. Det kan være store forskjeller i nettene når det er brudd.
• Om du har mulighet, forflytt deg slik at du bytter mobilmast. Det kan godt hende nabomasta virker selv om masta ikke virker der du bor.
• Oppmøtesteder for øyeblikkelig hjelp:
  Kommunal legevakt (Rådhuset)
  Døli pleie- og omsorgsenter
  Skytta bo- og servicesenter
• Disse har mulighet for viderevarsling.

Om strøm og kommunikasjon er borte over lengre tid, vil vi oppfordre til å oppsøke naboene for å forsikre seg om at de har det bra. Det er alltid bra å bry seg!

Befolkningsvarsling

Nittedal kommune har tatt i bruk telefonvarsling (SMS og talemelding) til innbyggerne. Systemet benyttes også av vann- og avløpsetaten for at du skal få beskjed via telefon eller SMS ved planlagt vedlikehold av ledningsnettet, uventet vannstans eller ved anbefalt koking av vann.  Også i andre situasjoner kan det være aktuelt å benytte systemet for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon.

Hvordan finner kommunen mitt telefonnummer?

Adressedatabasen som blir benyttet under varsling er en sammenstilling av informasjon fra Folkeregisteret, nummeropplysning fra alle teleoperatørene og informasjon fra GAB-registeret. Innbyggere under 16 år ligger ikke i adressedatabasen, og mottar dermed heller ikke varsel.

Får jeg varsel? Hvordan sjekker jeg det?

Innbyggeren kan sjekk og endre informasjon selv – via denne linken her Innbyggerportalen eller ta kontakt med Nittedal kommune på epost servicetorget@nittedal.kommune.no, som kan finne ut av om du kan motta varsel eller endre informasjonen på vegne av innbyggeren.

Her kan du også registrere deg på en adresse du ikke er folkeregistrert på, dersom du for eksempel ønsker å få varsel ved hendelser som berører fritidseiendom, studentbolig eller lignende.

Merk at dersom telefonen din er registrert på arbeidsgiver, må du selv legge denne til på den folkeregistrerte oppføringen din for å få varsling på hendelser på hjemmeadressen.

Hemmelig nummer?

Adressedatabasen fanger ikke opp personer med hemmelig nummer, hvilket betyr at de ikke mottar varsling med dagens system. Du som har et slikt nummer og ønsker varsling, kan registrere deg i databasen, som blir holdt hemmelig for alle andre.

Varsles også bedrifter?

Adressedatabasen som blir benyttet under varsling inneholder også adresse og telefonnummer til bedrifter. Det kan være vanskelig å nå de rette personene og bedriften anbefales derfor å endre eller legge til nummer og kontaktpersoner som skal varsles ved enkelt å logge inn på Innbyggerportalen.

Merk at varsel til fasttelefoner skjer via automatisert telefonoppringing. Telefonnummer med automatisk svarttjeneste eller tastevalg for viderekobling er derfor lite egnet som kontaktnummer for næringsvirksomhet. Dersom din bedrift er registrert med et slikt nummer, bør nummeret endres for å være sikker på at bedriften mottar eventuell varsling.

Varslingssystemet er ment som en sikkerhet for din bedrift, virksomhet eller institusjon. Hvis vi skal kunne nå dere på en rask og effektiv måte er vi avhengige av hjelp fra dere.

Vi ber dere derfor om at riktig kontaktperson blir registrert her: Innbyggerportalen

Oversikt tilfluktsrom i yrkesbygg

Offentlige tilfluktsrom

 For klikkbart kart: https://kart.dsb.no/share/a846e4005db2