Nødnummer/kontaktinformasjon
Brann: 110
Politi: 112
Ambulanse: 113
Legevakt: 116 117
Kommunedirektøren
Adelheid Buschmann Kristiansen
Mobil: 997 30 922
E-post: abk@nittedal.kommune.no
Beredskap
Kommunen har det grunnleggende ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet. I en krise må ressursene prioriteres til de som trenger det mest. De fleste må kunne klare seg selv. For mer informasjon, trykk på knappene under.
Kommunens risikobilde Plan for kriseledelse
Egenberedskap - er du forberedt hvis noe skulle skje?
Norske myndigheter anbefaler at alle har vann, mat og utstyr til å klare oss selv i en uke. Under en krise er det mange mennesker som har behov for hjelp, og ved å være forberedt bidrar du til at de som trenger det mest, får hjelp først.
Sjekk om du er godt nok forberedt på sikkerhverdag.no
Hva mener vi med en krise?
En krise oppstår når vi ikke lenger har tilgang til tjenester og funksjoner vi er avhengige av.
Eksempler kan være:
- Strømmen blir borte i flere dager.
- Mobilnettet slutter å virke.
- Vannet er forurenset eller avstengt.
- Du kommer deg ikke hjemmefra fordi veien er sperret.
- Butikkene har ikke de varene du trenger.
- Du må vente på hjelp fordi mange andre er i samme situasjon.
Årsaker til en krise
Det kan være mange grunner til en krise, men ofte skyldes det store mengder regn, sterk vind eller tekniske problemer. Slike situasjoner får alvorlige konsekvenser for hele samfunnet og for deg og din familie.
Strøm bruker vi til oppvarming, lys, matlaging, til å lade elektroniske hjelpemidler og til å se på tv. Vi holder kontakten med hverandre via telefon og internett. Hver dag reiser vi på jobb og vi er innom butikken for å handle. En krisesituasjon påvirker mange samtidig og vi må legge om de daglige rutinene.
Er du forberedt hvis noe skulle skje?
Du er bedre forberedt om du på forhånd har tenkt gjennom hvordan en krisesituasjon vil påvirke deg, familien din og de som er rundt deg.
Tenk gjennom følgende:
- Hvilke kriser kan ramme deg?
- Hvordan vil slike kriser påvirke deg?
- Hvordan kan du klare deg selv et par dager?
- Hva kan du ikke klare deg uten hver dag (for eksempel medisiner) – og finnes det noen brukbare alternativer?
- Er noen avhengig av din hjelp? Dette kan være familien, foreldre, naboer, venner eller kjæledyr.
- Hvordan kan du hjelpe andre?
Grunnlegende behov i en krise
Det skal ikke mye til for at du og din familie skal kunne klare dere selv i minst en uke. Mye av det du trenger har du kanskje allerede.
Slik kan du dekke grunnleggende behov i en uke
Slik kan du hjelpe andre
I en krisesituasjon vil mange ha behov for hjelp, og hjelpen må først ut til de som trenger det aller mest.
Ved å forberede deg på en krise bidrar du til at de med størst behov for hjelp får det først.
I tillegg til å ta vare på deg selv og familien bør du tenke gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd og hva du kan bidra med.
Varsling ved krise
Ved alvorlige hendelser kan politiet sende Nødvarsel til alle mobiltelefoner i et område. Kommunen kan sende tekstmelding til deg som innbygger.
Nødvarsel
Politiet bruker Nødvarsel til å varsle befolkningen på mobiltelefonen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. I fredstid er det kun politeit som kan sende ut varslet.
Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva man bør gjøre for å beskytte seg selv.
Nødvarsel sendes via mobilnettene og ut til alle mobiltelefoner i et definert område. Dette betyr at både norske og utenlandske mobiltelefoner som befinner seg i området vil motta varselet.
Varsler på flere nivåer
Nødvarsel kan brukes for å varsle om hendelser på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå.
Eksempler på hendelser:
- Ekstremvær som truer liv og helse
- Radioaktivt utslipp
- Omfattende terrorangrep
- Angrep mot Norge/krig
Nødvarsel har flere varslingsnivåer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe aktivt for å motta nødvarsler på øverste farenivå. Det er heller ikke mulig å skru av varsler på dette nivået.
Nødvarsel i tillegg til ande varslingsløsninger
Nødvarsel er et supplement til andre løsninger for å varsle befolkningen i akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Nødvarsel er ikke en informasjonskanal om ikke-akutte hendelser som for eksempel vegarbeid, strømbrudd eller brudd i vannledning.
I en krise blir informasjon gitt både via mediene, radio, nettsider og sosiale medier. Ved store og alvorlige hendelser kan også varslingsanlegget (tyfonene) benyttes.
SMS-varsel fra Nittedal kommune
Nittedal kommune bruker et system for telefonvarsling til innbyggerne.
Systemet benyttes også av vann- og avløpsetaten for at du skal få beskjed via telefon eller tekstmelding ved planlagt vedlikehold av ledningsnettet, uventet vannstans eller ved anbefalt koking av vann.
Det kan også i andre situasjoner være aktuelt å benytte systemet for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon.
Hvordan finner kommunen mitt telefonnummer?
Kommunen finner telefonnummeret ditt ved hjelp av en database som henter informasjon fra Folkeregisteret, nummeropplysning fra alle teleoperatørene og informasjon fra GAB-registeret.
Innbyggere under 16 år ligger ikke i adressedatabasen, og mottar dermed heller ikke varsel.
Personer med hemmelig nummer blir heller ikke fanget opp, hvilket betyr at de ikke mottar varsling med dagens system. Du som har et slikt nummer og ønsker varsling, kan registrere deg i databasen, som blir holdt hemmelig for alle andre.
Hvordan sjekker jeg om jeg får varsel?
Du kan sjekke og endre informasjon selv. Enten ved å bruke Innbyggerportalen eller ta kontakt med Nittedal kommune på epost: servicetoget@nittedal.kommune.no.
Her kan du også registrere deg på en adresse du ikke er folkeregistrert på, dersom du for eksempel ønsker å få varsel ved hendelser som berører eksempelvis fritidseiendom eller studentbolig.
Merk at dersom telefonen din er registrert på arbeidsgiver, må du selv legge den til på den folkeregistrerte oppføringen din for å få varsling på hendelser på hjemmeadressen.
Varsles bedrifter?
Databasen som blir benyttet under varsling inneholder adresser og telefonnummer til bedrifter. Det kan være vanskelig å nå de rette personene og bedriften anbefales derfor å endre eller legge til nummer og kontaktpersoner som skal varsles ved å logge inn på Innbyggerportalen.
Varslingssystemet er ment som en sikkerhet for din bedrift, virksomhet eller institusjon. Hvis vi skal kunne nå dere på en rask og effektiv måte er vi avhengige av hjelp fra dere. Vi ber dere derfor om at riktig kontaktperson blir registrert her: Innbyggerportalen.
Evakuering ved krise
Dersom en situasjon i et område innebærer fare for liv og helse for innbyggere som befinner seg der, kan Politiet beslutte å beordre evakuering. Ved en evakuering skal kommunen sørge for helsehjelp og sosiale tjenester til de evakuerte og deres pårørende.
Politiets rolle
Kun politiet kan pålegge evakuering, vanligvis ved ulykker eller katastrofer som truer mange liv. Evakueringen gjelder et avgrenset område og vurderes ofte i samarbeid med andre myndigheter. Gjennomføringen skjer sammen med kommunen og relevante aktører.
Dette skal du gjøre dersom du får beskjed om å evakuere
Følg alltid politiets instrukser ved evakuering. Forlat huset umiddelbart om du blir bedt om det, slå av komfyr, lukk vinduer og lås døren.
Du er selv ansvarlig for transport, husly og mat hvis mulig. Kommunen må prioritere å hjelpe innbyggere som får hjemmetjenester, institusjonstjenester og andre som ikke selv har mulighet til å evakuere.
Som en del av egenberedskapen bør du planlegge hvor du kan evakuere, for eksempel til familie eller venner i en nabokommune.
Sørg for nok drivstoff eller strøm om du bruker bil, og vær forberedt på kaotisk transport og forsinkelser.
Dette bør du ha med
- Identifikasjonspapirer som pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort.
- Mobiltelefon, ladeutstyr og powerbank.
- Klær og toalettsaker for tre dager.
- Varme tepper eller lignende.
- Legemidler og medisinsk utstyr dom du eller andre i familien trenger.
- Litt mat og drikke.
- Utstyr til små barn (bleier, babymat, tåteflasker, leker).
Bortfall ved elektronisk kommunikasjon (EKOM)
Bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM) betyr at du ikke kan ringe, bruke mobilnett eller internett.
Ved langvarig strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon må Nittedal kommune prioritere å hjelpe de som trenger det mest.
Vi som kan klare oss selv, må være forberedt på å gjøre det så langt det er mulig, slik at kommunen får hjulpet de som har større behov for hjelp.
Oppmøtesteder og kontaktpunkter
Nittedal kommune har opprettet faste kontaktpunkter ved langvarig strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon. Der kan du be om hjelp og få nødvendig og viktig informasjon.
Det er viktig at du kun møter opp på disse stedene dersom det er høyst nødvendig, og du har behov for hjelp. Du vil kunne komme i kontakt med nødetater eller kommunale ansatte.
- Legevakten på Rådhuset - Rådhusveien 3, 1482 Nittedal*.
- Døli pleie- og omsorgsenter - Vargveien 1, 1488 Hakadal.
- Skytta bo- og servicesenter - Brennaveien 22, 1481 Hagan.
*Kantina i Rådstua vil være informasjonssted. Legevakten for helsehjelp
Psykisk helse i kriser
I kriser og i møte med usikkerhet, er det normalt å oppleve bekymring, negative tanker, dårlig søvn, uro og andre sterke følelser.
Noen blir mer påvirket enn andre. Særlig barn og unge kan være ekstra utsatt for psykisk uro og stress i kriser, men alle som berøres av en krise kan oppleve påkjenninger for egen psykisk helse.
Kommunens helsetilbud omfatter støtte og oppfølging av personer i krise.
Kriseteam
Kriseteamet er sammensatt med ansatte fra sektor for helse og velferd og sektor for oppvekst og utdanning. Vi i teamet er godt kjent med alle hjelpeinstanser. Vi kan formidle kontakt med andre hjelpere, eksempelvis fastlege, psykologtjenester eller alt etter behov.
Kriseteamet supplerer det ordinære hjelpeapparatet og gir tidsavgrenset støtte, men erstatter ikke eksisterende hjelp eller nettverk. Teamet rykker ut via legevakten eller kommunens kriseledelse og er bemannet døgnet rundt.
Hvilken støtte kan vi gi?
- Vi kan gi og koordinere psykososial førstehjelp hvis sjokket og følelsen av kaos er så stor hos de berørte at hjelp fra nettverket ikke er nok.
- Kartlegge omfang, hvem som er rammet, vurdere behov sammen med berørte, følge opp.
- Formidle hjelp til familiemedlemmer som er rammet og bor i andre kommuner.
- Støttesamtaler.
- Bidra til praktiske oppgaver for å lette følelse av kaos de første dagene, f.eks kontakt med andre hjelpere, bidra ved minnestund.
- Informere og støtte når arbeidsplasser, barnehager eller skoler trenger veiledning og bistand etter en hendelse.
- Veilede og informere om aktuelle støttetiltak på sikt, eks. sorggruppe, sosiale tiltak, fysisk aktivitet, grupper for barn/ ungdom etc.
Råd for psykisk helse under kriser
Det finnes flere metoder og aktiviteter som kan bidra til å bedre vår psykiske helse under krise og usikre tider. Her er noen gode råd:
- Forhold deg til informasjon som bygger på fakta fra myndighetene.
- Bruk tiden på det du kan gjøre noe med, gjerne noe konkret som kan hjelpe deg med å fokusere dine tanker og å være til stede.
- Fortsett med rutinene du er vant med når det gjelder mat, søvn og personlig hygiene. Rutiner er særlig viktig for barn.
- Prøv å være fysisk aktiv.
- Oppsøk sosial kontakt. Ta kontakt med venner, familie, naboer og andre hvis det lar seg gjøre. Sosial kontakt gir oss muligheten til å dele våre tanker og måter å håndtere ting på.
- Ta deg tid til å lytte til barns bekymringer. Forsøk å gi ærlig, men ikke skremmende informasjon.
- Blir du overveldet? Søk hjelp og støtte. Informasjon om tilbud innenfor psykisk helsehjelp er tilgjengelig på lenke til Kriseteamet
På krisepsykologi.no kan du lese mer om hvordan ivareta deg selv og andre. Her er det også selvhjelpsvideoer for blant annet søvn, påtrengende minner og kroppslig uro.
Offentlige tilfluktsrom
Nittedal kommune har ingen offentlige tilfluktsrom. For å finne nærmeste tilfluktsrom, kan du bruke kartet og lenken nedenfor, som viser tilgjengelige tilfluktsrom i nærliggende områder.
For klikkbart kart: https://kart.dsb.no/share/a846e4005db2
Publisert: 19.02.2018 08.39
Sist endret: 14.03.2025 10.49