Klima og miljø

Kontaktinformasjon

Guro Haug
Miljøvernrådgiver
Tlf: 450 24 645
E-post: guro.haug@nittedal.kommune.no

Kommunens rolle

Kommunen spiller en nøkkelrolle for at vi skal nå de nasjonale miljømålene. Dette gjelder blant annet innenfor arealplanlegging, klima, forurensning, naturmangfold, vannforvaltning og friluftsliv.

Les mer om kommunens rolle her

Miljøstatus.no  

Bygge og grave i forurenset grunn

Skal du bygge og grave i grunnen hvor det kan være fare for forurensning? Da må du vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. Hvis grunnen viser seg å være forurenset, så må det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før gravingen settes i gang. Dette kommer frem av forurensningsforskriften kapittel 2 "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider", se info under lenker.

Hvis grunnen kan være forurenset må man undersøke grunnen også der det ikke er krav om søknad etter plan- og bygningsloven.

Flere steder i Nittedal har forhøyede miljøgifter i jorda som følge av utslipp fra industri eller gamle avfallsfyllinger. Ett terrengingrep i forurenset grunn øker faren for at mennesker og miljø kan bli eksponert for forurensning. 

Områder hvor det kan være naturlig å undersøke om det er forurenset grunn:

• Eiendommer som har blitt brukt til industrivirksomheter eller avfallshåndtering.
• Eiendommer der det har blitt utført flere rivninger og rehabiliteringer av bygninger.
• Branntomter.
• Eiendommer med restforurensning fra tidligere oppryddingstiltak.
• Eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms for eiendommer som er forurenset.
• Eiendommer med alunskifer i grunnen.
• I byer er det vanlig at grunnen i eldre og sentrale bydeler er forurenset

Miljødirektoratet har etablert en database hvor alle kjente grunnforurensningslokaliteter er registrert. Skriv inn Nittedal i søkefeltet og få oversikt over kjente lokaliteter med forurenset grunn.

Forurenset grunn Nittedal

Nyttige lenker:

Forurensningsforskriften kapittel 2

Grunnforurensning (Miljødirektoratet)

Alunskiferkart / radon (Statens strålevern)

Gravearbeider i områder med alunskifer og tilsvarende grunnforhold (Miljødirektoratet) 

Energi og klima

Klimaendringer er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Skal vi klare å løse klimaproblemene må det gjøres der folk bor og arbeider. Nittedal kommune har utarbeidte en kommunedelplan for klima og energi 2019-2030, som skal bidra til at Nittedal kommune reduserer utslipp av klimagasser, energibruk og overgang til mer bruk av energi fra fornybare kilder for å nå de nasjonale, regionale og lokale målene.

Klima- og energiplan 2019-2030 kan leses her

I tillegg til å være en strategisk plan for å redusere utslipp, skal planen være en handlingsplan. Planen inneholder mål og handlinger for både direkte, indirekte klimagassutslipp og klimatilpasning.

Handlingsoversikten for klima og energi kan leses her

Et viktig grunnlag for arbeidet med reduksjon av klimagasser er å ha kunnskap om klimagassutslippene i Nittedal og i kommunal virksomhet. Kommunen har derfor utarbeidet en rapport hvor status for klimagassutslipp for 2022, tiltaksberegninger og framskrivninger for kommunal virksomhet og for geografiske utslipp framgår.

Klimagassregnskap og -budsjett for Nittedal kommune kan leses her 

Gratis energianalyse av din bolig

På energiportalen kan du som boligeier gjøre din egen analyse av hvor energi- og miljøvennlig boligen din er. Portalen gir deg informasjon om hvordan energitiltak kan redusere energibruken og dermed energikostnadene. Søk på adresse for å få beregnet dagens energibruk og kostnad. Legg inn ytterligere opplysninger om boligstandard, oppvarming og husstandsinformasjon for best mulig analyse.

Energiportalen

Søk støtte hos Enova

Forbud mot oljefyring fra 2020

Fra 1.1.2020 er det forbudt å fyre med mineralolje (fossil fyringsolje og parafin) til oppvarming av bygninger i Norge. Hensikten er å redusere klimagassutslipp.

Kommunen er myndighet for å sikre at forbudet overholdes, blant annet gjennom å føre tilsyn. Eier og bruker av fyringsanlegget har ansvar for at forbudet overholdes.

Når mange skifter fra oljefyring til andre oppvarmingsløsninger, vil det også være mange nedgravde oljetanker som går ut av bruk. Lekkasjer fra nedgravde tanker kan gi lokal forurensning av grunn, jord og vann. Derfor skal tanken som hovedregel tømmes og graves opp. I særlige tilfeller hvor det kan bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter, kan det søkes om unntak fra kravet om oppgraving. Da må tanken rengjøres og fylles igjen med stabile masser.

Ofte stilte spørsmål om nedgravde oljetanker (Miljødirektoratet)

Hvordan bytte ut oljefyring og fjerne oljetank? På nettsiden www.oljefri.no kan bolig- og byggeiere over hele landet fylle inn et skjema, og innhente tilbud på fornybare oppvarmingsløsninger, rens og fjerning av oljetank og energirådgivningstjenester. Nettsiden har også en kalkulator for hva ulike løsninger kan koste.

Ladepunkter

Her finner du oversikt over ladepunkter i Nittedal

Vedatt ladepunktstrategi for Nittedal kommune 2019 - 2025

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Nittedal rådhus er sertifisert som miljøfyrtårn og kommunen arbeider nå med å sertifisere øvrige kommunale virksomheter. Er dette aktuelt for din bedrift les mer om Miljøfyrtårn her

Miljøpris

Nittedal kommunes miljøpris kan deles ut til enkeltpersoner, foreninger, grupper eller bedrifter som har gjort en spesielt verdifull innsats for natur- og miljøvernet i Nittedal.
Alle kan fremme forslag til kandidater.

Send et begrunnet forslag om hvorfor du synes din kandidat bør få denne oppmerksomheten for sin innsats i år 2024, innen 1. november 2024 til:
Nittedal kommune, Postboks 63, 1483 Hagan eller på e-post til postmottak@nittedal.kommune.no

Statutter

Vedtatt av kommunestyret 12.12.11.
1. Nittedal kommunes miljøpris deles ut til foreninger, enkeltpersoner, grupper eller bedrifter i kommunen som har gjort en spesiell verdifull innsats for miljø- og naturvernet i Nittedal.
2. Miljøprisen består av et diplom og en påskjønnelse som bestemmes av Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling.
3. Rådmannen sørger for kunngjøring av prisutdelingen og at det innen en fastsatt frist bes om forslag til kandidater. Alle forslag skal begrunnes. En hver har rett til å fremme forslag til kandidater.
4. Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling, utgjør juryen og har til oppgave å vurdere de foreslåtte kandidater. Utvalget tar stilling til om prisen skal deles ut for angjeldende år, og i tilfelle til hvem. Prisen kan bare deles ut til en av de foreslåtte kandidater.
5. Prisen deles ut en gang i året og overrekkes av ordføreren.

Tidligere miljøprisvinnere

• 1989 Håkon Arnesen
• 1990 Ikke utdelt
• 1991 Nittedal Hagelag
• 1992 Ikke utdelt
• 1993 Ikke utdelt
• 1994 Ikke utdelt
• 1995 Gjelleråsen Velforening, pensjonistgruppa
• 1996 AUF
• 1997 Ikke utdelt
• 1998 Ikke utdelt
• 1999 Paal Syr og Stein Langebraathen
• 2000 Nittedal Opplærings- og arbeidssenter
• 2001 Dag Fredriksen, Fortet naturbarnehage
• 2002 Ikke utdelt
• 2003 Døli pleie- og omsorgssenter
• 2004 Tor Øystein Olsen
• 2005 La bygda gå i arv v/Solveig Ruud Fartum
• 2006 Nittedal o-lag, Skautur’n
• 2007 Ståle Pinslie
• 2008 Stiftelsen Nittedal kirkestue
• 2009 Jeroen van der Kooij
• 2010 Atle Sørskogen
• 2011 Anne Prydz Sæterdal
• 2012 Barnemessa
• 2013 Tomas Arnheim og Kjell Myhrer på Glittre gård
• 2014 Anne Strøm Prestvik
• 2015 Würth Norge AS
• 2016 Ikke utdelt
• 2017 Ikke utdelt
• 2018 Mortens kro
• 2019 Elin Daviknes
• 2020 Nittedal Elveforum
• 2021 BirdLife Nittedal
• 2022 Dronegruppa i Nittedal og Hakadal SJFF v/Jon Olav Seeberg og Kamil Kulis
• 2023 Nittedal byttesirkel ved Heidi Smith-Solevåg

Naturmangfold

Hvordan kommunen forvalter arealene har stor betydning for naturmangfoldet. Fysiske inngrep og endret arealbruk er den viktigste årsaken til at mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne for alltid. Klimaendringer er en voksende trussel. Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven er viktige verktøy i arbeidet mot tap av naturens mangfold.

Her finner du informasjon om naturmangfold og arter

Miljøinformasjon fra offentlige myndigheter (Miljøstatus)

Naturbase kart (Miljødirektoratet)

Kunnskapsbank for naturmangfold (Artsdatabanken)

Naturreservater i Nittedal

Nittedal har variert natur og byr på mange gode naturopplevelser. Verneområder skal sikre sårbare og truet natur, og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Verneområdene våre kan beskrives som indrefileten av norsk natur. Det er derfor viktig at disse arealene forvaltes på en langsiktig og god måte.
I Nittedal er det 8 naturreservater som til sammen dekker 12 600 daa. Områdene er:

• Karlshaugen 
• Rundkollen og Sortungsbekken
• Slåttemyra
• Slattumsrøa
• Ravndalen
• Lillomarka
• Glittrelia
• Prekestolen og Ryggevanna
• Pipra og Storrsjøhøgda
• Århanemyra

Truede arter

Truede arter er arter som står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Hvilke arter dette gjelder finnes i rødlista.
Nittedal har flere truede arter. Kommunen har hatt et spesielt fokus på salamandere og gjennomførte i 2009 rotenonbehandling av "Würthepytten" på Gjelleråsen som var truet av fisk. Dette var første gang rotenon ble benyttet for å ta vare på salamandere i Norge. I ettertid er det etablert en salamanderpark i samarbeid med Würth Norge AS på Gjelleråsen som benyttes til undervisning.

Fylkesmannen har gitt Nittedal kommune et spesielt ansvar gjennom god forvaltning å ta vare på:

• Krypjonsokkoll
• Kanarigul slørsopp
• Åkerrikse
• Smalmarihand
• Småmyrull
• Sivhøne
• Filtkjuke
• Dyster korallsopp
• Marsipanstorpigg
• Storsalamander

Oversikt over sårbare og truede arter finnes i Artsdatabanken.

Les mer om salamanderparken her

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge.
Hovedårsakene til økt spredning av fremmede arter er internasjonal handel og reisevirksomhet, samt vår egen aktivitet i norsk natur. I Nittedal er bl.a. flytting av "infiserte" masser i forbindelse med bygge- og gravearbeider og dumping av hageavfall i naturen viktige spredningskilder.

Skadevirkninger oppdages gjerne for sent
Fremmede arter er ikke alltid skadelige. Ofte kan de leve side om side med naturlige hjemmehørende arter uten noen synlig negativ effekt. Noen av nykommerne utgjør imidlertid en trussel, først og fremst ved at de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer. Fremmede arter kan endre norsk natur, og kan virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen.
Skadevirkninger av fremmede arter oppdages gjerne først når spredningen i naturen har kommet langt. Da er det gjerne kostbart, vanskelig eller kanskje umulig å reversere prosessen. Bevisst utsetting av fremmede arter er alltid risikabelt, og kan få uante effekter og ringvirkninger i norsk natur.

Fremmedsartlista

Fylkesmannens side om fremmede arter

Fremmede arter og bekjempelse i Nittedal

I Nittedal har vi lokaliteter med bl.a. kjempebjørnekjeks, parkslirekne, kjempespringfrø, hagelupin og russekål. For å kunne bekjempe fremmede skadelige arter trenger kommunen tips om hvor slike lokaliteter finnes. Lokaliteter med fremmede arter kan rapporteres til artsobservasjoner. Lurer du på hvilken art du har funnet kontakt miljøvernrådgiver guro.haug@nittedal.kommune.no.

Hva kan du som hageeier gjøre?

Som hageeier er det viktig å ha kunnskap om hvilke hageplanter som kan opptre invaderende i norsk natur, slik at du kan ta et riktig valg av vekster til din hage. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i samarbeid med hageselskapet og Mattilsynet utarbeidet brosjyren "Hagerømlinger - fra pryd til problem". Hvis du allerede eier en eller flere risikoarter, vil brosjyren gi deg råd om hvordan du kan opptre aktsomt for å hindre at plantene spres i naturen. For artene kjempebjørnekjeks, parkslirekne og hagelupin er det også utarbeidet egne faktaark om bekjemping. Spesielt skal man være forsiktig med å bekjempe kjempebjørnekjeks da plantesaft sammen med sollys kan gi brannskader med blemmer og sår.

Hagerømlinger - fra pryd til problem

Brunsnegl

Brunsneglen (iberiaskogsnegl) er en 7-15 cm stor snegl. Fargen er typisk brunrød, men kan varierer fra oransje over brun til nesten sort. Brunsneglen foretrekker åpne og fuktige områder med lav plantevekst, som urtehager og prydhager. Sneglen spiser helst bløte plantedeler og den tiltrekkes ofte av duftende planter eller råtnende plantedeler. Mange hageeiere opplever brunsneglen som en plage. Nedenfor finner du et utvalg med råd om hvordan man kan bekjempe brunsnegler på en miljøvennlig måte.

Slik bekjemper du brunsneglene på en miljøvennlig måte

Forurensing

Akutt forurensning

Alle kommuner er gjennom forurensningsloven pliktet til å etablere en beredskap mot akutt forurensning. Nittedal kommune samarbeider med 18 andre kommuner i regionen om dette. Dersom du oppdager akutt forurensning ring 110 eller kontakt Nedre Romerike brannvesen.

Brannvesenet

Forsøpling

Forsøpling kan være skjemmende, medføre fare for forurensning til grunnen og skade på mennesker og dyr. Kommunen er forurensningsmyndighet for oppfølging av forsøplingssaker og ulovlig lagring av brukte gjenstander. Kommunen skal drive tilsyn med situasjonen og kan pålegge opprydning og fjerning av avfall og brukte gjenstander. Oppdager du forsøpling tips oss gjerne.

Forurensning av Nitelva

Nitelva renner gjennom store jordbruksområder og flere tettsteder. Dette medfører at vassdraget blir forurenset av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, erosjonsmateriale og bakterier. Forurensningen kommer primært fra utslipp fra jordbruket, kommunale avløpssystemer og spredt bebyggelse. At det kommer for mye plantenæringstoffer ut i vassdraget forårsaker for stor algevekst på elvebunnenfor og det medfører gjengroing av selve vannstrengen. I tillegg medfører jorderosjonen at vannet er grumsete og har en brun missfarging, særlig ved høy vannføring. Utslipp av bakterier – spesielt fra avløpsanleggene - medfører at Nitelva på flere strekninger har en dårlig hygienisk badevannskvalitet.

Vannkvaliteten i Nitelva er definert som god i øvre deler av elva, men blir dårligere nedover i vassdraget. Vannkvaliteten er blant annet påvirket av kommunaltekniske installasjoner som utett ledningsnett, overløp fra pumpestasjoner, overløp og restutslipp fra renseanlegg og utslipp fra spredt bebyggelse, samt avrenning fra landbruket.

I følge EU's vannrammedirektiv skal Nitelva ha god økologisk og kjemisk status innen 2021. Nittedal arbeider med å bedre vannkvaliteten i samarbeid med våre nabokommuner i vannområde Leira - Nitelva. For å bedre vannvaliteten har kommunens startet arbeidet med å realisere ny avløpsløsning for kommunens innbyggere. Dagens løsning med 3 renseanlegg langs Nitelva skal fases ut og erstattes med avløpsledning til NRA sitt anlegg i Skedsmo. Dette arbeidet krever store ressurser både i planlegging og i gjennomføring. Kostnadene vil gjenspeiles i de kommunale avløpsgebyrene. I tillegg skjer det et kontinuerlig arbeid med rehabilitering av ledningsnett og pålegg om oppgradering av spredt avløp.

For å redusere avrenning fra landbruk er tilskuddsordningene gjennom «Regionalt miljøprogram» til bl.a. redusert jordarbeiding og grasdekte vegetasjonssoner, «Spesielle miljøtiltak i landbruket» til bl.a. å anlegge fangdammer og utbedre hydrotekniske anlegg og tilskudd til drenering for å hindre overflatevann og erosjon viktige. Holdningsskapende arbeid gjennom gratis miljøråd til gårdbrukere er også viktig for å redusere avrenning fra landbruket.

Vannområde Leira - Nitelva

Håndtering av overskuddssnø

Dumping av snø i sjø og vassdrag er i hovedsak søknadspliktig etter forurensningsloven, fordi faren for forurensning og forsøpling er så stor. Samler man snøen på land, må man også søke dersom det er forurenset snø. På et godkjent snødeponi har man bedre kontroll med smeltevannet, slam og søppel, og kan hindre at miljøgifter havner på avveie. Snødeponi på land vil også kunne være søknadspliktig i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og eventuelle lokale reguleringsplanbestemmelser.

Les mer om snødeponi her

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Miljødirektoratet