Søknadspliktige tiltak

Tiltak du kan søke om selv

Det er noen mindre byggearbeider du selv kan søke om, og oppføre, endre eller rive uten at du trenger å bruke snekker, murer, andre fagpersoner (ansvarlige foretak). Du kan selv velge å ta ansvar for å søke, prosjektere og utføre disse byggearbeidene.

Mer informasjon om hvilke byggearbeider dette gjelder finner du omtalt i plan- og bygningsloven § 20-4 og i byggesaksforskriften (SAK10) § 3-1.

Mindre tiltak på bebygd eiendom

• Et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
• En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
• Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet.
• Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

Alminnelige driftsbygninger i landbruket

• Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, rivning av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).
• Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Annet

• Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år.
• Opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m.

Du er selv ansvarlig for at tiltaket følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter, arealplaner som kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, og andre tillatelser.

Kommunen kan føre tilsyn underveis og be om at du blant annet dokumenterer hvordan kravene i byggteknisk forskrift er ivaretatt.

Frittliggende bygning inntil 70 m2

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Tilbygg inntil 50 m2 med kjeller

Skilt eller reklameinnretning på 6,5 m2

Alminnelig driftsbygning i landbruket

Hvordan søker du?

1. Vet du om eiendommen er regulert til bolig, fritidsbolig, landbruksformål eller annet ? Hvis ikke bør du ta kontakt med byggesaksavdelingen for en forhåndssamtale. Da kan du samtidig få naboliste og et situasjonskart hvor byggetiltaket skal tegnes inn
2. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste. Skjema for nabovarsel finner du ved å bruke elektronisk skjema på siden for papirblanketter. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.
3. Hvis du må sende nabovarsel eller ikke får naboene til å krysse av på samtykke til tiltaket direkte må du vente minst to uker for eventuelle nabomerknader, og send følgende til kommunen:

• Søknadsskjema (blankett 5153) Hvis det er en dispensasjon krysses det av for dette.
• Opplysninger gitt i nabovarsel (blankett 5155) og kvittering for nabovarsel (blankett 5156)
• Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
• Begrunnelse for dispensasjon. Dispensasjoner krever en begrunnelse for hvorfor denne skal gis. Dette kan du legge ved      som et følgebrev til søknaden
• Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt. Dette vil i så fall gå frem av veiledningen, se lenger nede på denne siden.
• Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Kommunene er blitt mer digitaliserte så hvis du er litt datakyndig kan du fylle ut søknaden elektronisk direkte i Byggsøk. Du må opprette en bruker men dette får du god veiledning til, og i byggsøk får du veiledning underveis i utfyllingen. Når du da er ferdig med søknaden kan du trykke send, og søknaden går rett inn i kommunens saksbehandlingssystem.

Når kan du begynne å bygge?

For de aller fleste byggesaker må du vente til søknaden er ferdig behandlet og det er gitt byggetillatelse før du kan begynne å bygge.

Det er ett unntak, og det er saker som har tre uker saksbehandlingsfrist. Dette gjelder for følgende saker:

Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven §20-4 hvor:

• det du skal bygge/gjøre er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl (er i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd).
• det ikke er nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter SAK10 § 6-2.
• kommunen ikke har gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist etter  SAK10 § 7-3.

For saker etter plan- og bygningsloven §20-1 som krever ansvarlig foretak, er det i tillegg et vilkår at det ikke foreligger nabomerknader.

I slike 3-ukerssaker kan du begynne å bygge dersom du ikke har fått svar fra kommunen innen tre uker. Merk at du selv er ansvarlig for at søknaden oppfyller vilkårene for å være en treukerssak, og du som tiltakshaver da bærer risikoen for et eventuelt avslag på byggesøknaden.

Når du har søkt og fått tillatelse, kan du ikke ta i bruk det du har bygget før du har fått ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. 

Søknadskjemaer

Byggblanketter etter plan og bygningsloven

Begrepsforklaringer

• Tiltak: Det du skal bygge/gjøre
• Tiltakshaver: Den som bygger
• Ansvarlig foretak: Bedrift/firma som planlegger (prosjekterer) og/eller utfører arbeidet
• Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider
• Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
• Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn
• Opprettelse av eiendom: Skille ut tomt
• Oppmålingsforretning: Grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt gårds- og bruksnummer tinglyses
• Veirett: En veirett gir rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan inneholde regler om hvordan veien kan brukes, og kan tinglyses på eiendommen veien går over
• Hevd: Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.