Kontaktinformasjon
Sissel Pettersen
Avdelingsleder Miljø og samfunnsutvikling
Tlf: 481 52 729
E-post: sissel.pettersen@nittedal.kommune.no
Om planarbeidet
Hva er kommunal planlegging?
Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker.
Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være med tanke på innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging.
Kommuneplan som styringsdokument
Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.
Reguleringsplaner utarbeides med grunnlag i kommuneplan. Reguleringsplan er den vanligste plantypen, men det kan også utarbeides områdereguleringsplan for større områder. Kommuneplan og områdereguleringer utarbeides av kommunen eller en regional myndighet. Reguleringsplaner utarbeides av kommunen og private, der sistnevnte gjerne kalles private reguleringsplanforslag, se kommunens veileder
Planarbeidet
Arbeidet med arealplaner gjøres kjent i tre faser av prosessen:
- Varsel om oppstart av planarbeid
- Plan til høring/offentlig ettersyn
- Kunngjøring av planvedtak
Hva er en arealplan?
Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge og hvor det skal være grøntområder eller annet.
Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge. Bestemmelsene kan også gi rammer for størrelse, høyde, fargebruk m.m.
En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området.
Typer arealplaner
Kommuneplan
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.
Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.
Av andre plandokumenter til arealdelen kan nevnes planbeskrivelse og konsekvensutredning av nye byggeområder.
Kommunedelplan
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder og følger samme planprosess som kommuneplaner.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.
Det kan i dag utformes to typer reguleringsplaner:
- Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
- Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak.
Har du planer om å få laget en reguleringsplan? Se kommunens veileder
Nyttige tips finner du også her: "Skal du regulere?"
Vanlige faser i en arealplanprosess
Plan- og bygningslova §3.1 stiller krav om oppgaver og hensyn som skal tas i planlegging.
Før du starter med å lage planinitiativ, må du derfor kartlegge og gjøre deg godt kjent med området og tomta, blant annet
- hvilke kvaliteter er det på tomta? - trær, overvann, stier, grøntarealer, terrengformer eller annet?
- hvilke hensyn kan tas og hvilke tanker har du om hvordan ulike hensyn kan komme i konflikt med hverandre og hvordan dette kan løses?
Her finner du de ulike fasene i en arealplanprosess:
Planinitiativ
Forslagsstiller skal sende kommunen et planinitiativ senest ved bestilling av oppstartsmøte. Planinitiativet skal beskrive ønsket utvikling og omtale premissene for det videre planarbeidet.
Oppstartsmøte
Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet. Referat fra oppstartmøte skal være omforent.
Varsling
Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i lokalavis, på nettsider og i brev til aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.
Planforslag
Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varslingen.
Det stilles spesielle krav til materialets innhold og kvalitet. Ofte er det dialog mellom kommunen og forslagstiller om løsninger i planforslaget.
Planforslaget sendes inn til kommunens administrasjon, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for 1. gangsbehandling.
Førstegangsbehandling
Ved førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning som beskriver planforslaget. Planforslaget behandles av hovedutvalget for plan og miljø. Forslaget blir enten lagt ut til høring, bearbeidet eller avvist.
Offentlig ettersyn (høring)
I høringsperioden blir alle berørte varslet, og kan komme med innspill til planen.
Bearbeiding av planforslaget
Etter høringsperioden behandles og vurderes alle mottatte innspill. Planforslaget justeres og bearbeides fram til andregangsbehandling.
Annengangsbehandling
Etter bearbeiding fremmes planforslaget til andregangsbehandling i hovedutvalget for plan og miljø, før endeling vedtak i kommunestyret.
Vedtak
Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier. Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen.
Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan
Når en reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort. Du har anledning til å klage på vedtaket.
Medvirkning
Plan- og bygningsloven stiller et minstekrav til medvirkning i en planprosess:
Varsel om oppstart av arealplanarbeid
Dette er informasjon om at nå starter en ny planprosess.
Når arealplanarbeid starter, skal berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter varsles med brev.
Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i Varingen, og på kommunens hjemmeside. Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.
Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.
Planer til høring/offentlig ettersyn
Planen har vært behandlet av hovedutvalg for plan og miljø, og dette er fasen der du kan sende inn dine merknader.
Forslag til reguleringsplan sendes på høring til berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter. Høringen kunngjøres i Varingen og på kommunens hjemmeside. Planforslaget gjøres tilgjengelig på kommunens nettside og i papirformat på Nittedal bibliotek. Dette sikrer at alle som ønsker det gis mulighet til å sette seg inn i planarbeidet og sende inn uttalelse/merknad.
Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen skriftlig per post eller e-post. Merknader påføres planens navn og saksnummer.
Alle innspill vurderes og kommenteres i sakspapirene til andregangsbehandling.
Kunngjøring av planvedtak
Når arealplanen er vedtatt, skal vedtaket kunngjøres i Varingen og på kommunens nettside. Berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter varsles med brev.
Vedtaket kan påklages innen 3 uker.
Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.
Kommunen skal sørge for at medvirkning er gjennomført i alle planer.
Kommunene skal sikre aktiv medvirkning fra alle samfunnsgrupper.
Barn og unges mulighet for deltakelse i samfunnsutvikling er lovfestet. Vi vet at steder og nabolag hvor barn aktivt bruker nærmiljøet, gir økt trivsel for både voksne og barn. Vi vet også at barn i dag har mindre mulighet til å bevege seg fritt,- og at folkehelsen påvirkes negativt av lavt aktivitetsnivå i hverdagen. Derfor må barns behov ivaretas når vi planlegger og utformer fremtidens byer og tettsteder. Barnetråkkregistreringer er et verktøy som kan bidra til å sikre nettopp dette, og gir kommunen oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk på en direkte måte.
Barnetråkk Rotnes
Nittedal kommune gjennomførte høsten 2019 barnetråkk for 5. og 6. trinn på Sørli skole og 6. trinn på Rotnes skole.
Se rapporten fra barnetråkkregistreringene
Se evaluering av gjennomføringen
Publisert: 17.10.2016 09.34
Sist endret: 22.12.2023 11.12